Gluecifer tok farvel

(Oslo/PULS): Med et karrierespennende sett tok Gluecifer farvel med Oslo-publikumet fredag kveld. Foran et stappfullt Sentrum Scene leverte bandet slik vi har kjent dem i 11 år - med fullt trøkk.


Gluecifer / /


Biff Malibu og Raldo Useless har fått nok av rockelivet. Captain Poon, Stu Manx og Danny Young vil forøvrig satse videre. Sammen vil de alltid forbli Gluecifer for noen erstattere vil ikke komme inn i rekkene under navnet Gluecifer.

Lenge virket fredagens konsert med Gluecifer som hvilken som helst annen. Men da Biff Malibu åpnet munnen etter en time og startet å takke for alt haglet rosene mot bandet. Likefullt kunne ikke bandet annet gjøre enn å ta farvel med en forrykende rockekonsert - og det ble det.

"Automatic Thrill" startet avskjedskvelden, og de fulgte opp med flere låter fra bandets beste og mest suksessrike svanesang. "Car Full Of Stash", "Put Me On A Plate", "We Are The Pigs" og "A Call From The Other Side" er alle låter som vil bli husket.


CAPTAIN POON: Satser videre. (Foto: Odd Inge Rand)

Konserten på Sentrum Scene var en kveld for oss alle som har fulgt bandet siden debuten Ridin' The Tiger fra 1997. Fra den fikk vi tøffe "Rockthrone" og senere ble det "The Year Of Manly Living" og "Bossheaded" fra platen med den mektige tittelen Soaring With Eagles At Night To Rise With The Pigs In The Morning.

Før ekstranummerne tok til, oppfordret avtroppende King Of Rock Biff Malibu til allsang på "Black Book Lodge", noe publikum responderte med å få taket til nesten å løfte seg på et kokende Sentrum Scene. Videre ble selvfølgelig "I Got A War" fra Tender Is The Savage en viktig del av ekstranummer settet som vanlig.


BIFF MALIBU: Takket publikum. (Foto: Odd Inge Rand)

Det skulle forsåvidt bare mangle, men Gluecifers aller siste konsert i Tigerstaden ble den lengste de har gjort. En solid gjennomgang av katalogen som bekreftet at Gluecifer kommer til å bli sårt savnet. Et sultent rockepublikum vil nok med åpne armer ta i mot et nytt rockeband med kjente fjes om tid og stunder. Biff, Poon, Raldo, Stu og Danny har så absolutt gitt seg på høyden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.