Og under juletreet ligger … Madness!

Tenk at Madness skulle vente i over 40 år før for å få sitt første «number one album» i Storbritannia. For en fest det har blitt!


Eldre lesere vil huske 2-Tone-soundet; denne unike miksen av ska og pop/rock – kanskje aller best presentert på Madness-albumet «One Step Beyond» i 1979. The Monroes ble beskyldt for rett og slett å stjele hele pakka fra Madness, ikke uten grunn. Uten Madness, intet Monroes. Og dermed ingen «Sunday People» eller «Cherio». Ville vært trist, det.

Helt til topps gikk Madness med «Our House», en sann klassiker i britisk popmusikk. Du finner den på 1982-albumet «Madness Presents The Rise & Fall»:


Den kom samtidig med at Dexys Midnight Runners leverte «Come On Eileen»:

Bare disse to singlene er jo nok til å elske britisk popmusikk herfra til evigheten!

Det er gøy å høre Madness, og det er lett å høre at de har det gøy i studio. Men først og fremst handler det kanskje om at det er så mye musikalitet i Madness. Denne kombinasjonen av streit rockeband og piano, strykere, blåsere – et snev av soul, faktisk.

Sammen med komikeren Charlie Higson stelte de med teater under pandemien, noe som resulterte i «The Get Up». Årets album kan også forstås som en teaterforestilling, en slags moderne utgave av «Tolvskillingsoperaen».


Nå som så mye rundt oss er vondt og trist – her har du et album som kan rette litt på humøret.
Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya 2009: Herlig nostalgisk galskap

(15.08.09) (Oslo/PULS): Oslo Live sto for sommerens snedigste booking da de hyret inn Echo & The Bunnymen til festivalen. Men det var før Øya booket Madness.


Robbie Williams og Paul McCartney hyller Ian Dury

(18.03.01) Brand New Boots And Panties blir tittelen på en ny hyllestskive til Ian Dury som døde av kreft i fjor. Artister som Shane MacGowan, Wreckless Eric, Robbie Williams og Paul McCartney framfører alle nyinnspillinger av låtene fra det originale New Boots And Panties-albumet som kom ut i 1977.


Madness, som musikal!

(21.11.00) Skapop'erne fra 80-tallet, Madness, er på vei til Londons West End og musikalscena. The Nutty Boys er i forhandlinger med forfattere om hvordan de kan overføre showet sitt til det mer høykulturelle formatet.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.