Øya 2009: Publikumsvennlige apekatter

(Oslo/PULS): Arctic Monkeys gir snart ut "Humbug", men var ikke i nærheten av å bløffe foran et rockesugent publikum på Øyafestivalen torsdag. Glasvegas derimot...

---

Øyafestivalen 2009: Torsdag 13. august / /

Av Odd Inge Rand // 14.08.09

---

Marit Larsen

Det var imidlertid vår yndige popprinsesse Marit Larsen som sto for ettermiddagens første publikumstreffer. The Chase er begynt å dra på månedene, men låtene derfra var perfekt i ettermiddagssola.

"Only A Fool", "If A Song Could Get Me You", "Is It Love", "Addicted" og en fantastisk nedstrippet versjon av "Under The Surface" var suksessresepten. Bandet er det samme som hun har turnert med siden utgivelsen av The Chase, med unntak av at David Wallumrød har kommet inn i stedet for Martin Sjølie på tangenter.

MARIT LARSEN: Popprinsessens sommerpop passet perfekt i ettermiddagssola på Øyafestivalen. FOTO: ODD INGE RAND.

Wilco

Chicago-bandet Wilco var endelig tilbake i Oslo, etter at de tok med seg Sky Blue Sky til Kongsberg Jazz Festival ved forrige norgesbesøk. Nå er det imidlertid Wilco (The Album) som står på agendaen, et hakket mer rocka og positivt album.

Det betydde en tøff og rocka åpning med "Wilco (The Song)" og syv år gamle "I Am Trying To Break Your Heart" og en festivalvennlig rockeversjon av "A Shot In The Arm". Jeff Tweedy presenterte Wilco i all sin prakt under det timeslange settet, og "Jesus, Etc." var nedtonet og full av nerve, mens "Hate It Here" var ett av høydepunktene mot slutten.

WILCO: Sang "Hate It Here" men virket som å kose seg likevel. FOTO: ODD INGE RAND.

Glasvegas

Det siste års store hype heter Glasvegas, og de visste å utnytte det foran et fullstappet Enga-publikum i kveldsskymringen torsdag. Fra åpningen "Flowers & Football Tops", via "Geraldine" og til "Daddy's Gone" hadde James Allan publikum i håndflaten.

Men det er noe pretensiøst over Glasvegas, som surfer litt for mye på hviningen og responsen foran. De fremste radene eksploderer ved alt James Allan foretar seg, men musikalsk sett låter Glasvegas litt for flatt til at generasjonen som forlengst er ferdige med å henge opp postere hjemme på rommet reagerer på samme måten. Pluss forøvrig for The Korgis' "Everybody's Got To Learn Sometimes".

JAMES ALLAN: Bitchet om at Skottland tapte 0-4 for Norge, og klarte heller ikke å seire helt selv på Enga torsdag. FOTO: ODD INGE RAND.

Arctic Monkeys

Det ble straks mer schwung over sakene da Arctic Monkeys entret scenen med et knalltøft scenedesign, og mengder med energi i bagasjen. Humbug er snart i butikkene, men det var de gamle låtene som fikk Enga til å vibrere torsdag kveld.

"Brianstorm", "The View From The Afternoon" og ikke minst "I Bet You Look Good On The Dancefloor" var en befrielse å få slengt i trynet i mørket på Øyafestivalen. Med motoren og energibomben Matt Helders på trommer bakerst er Arctic Monkeys et band som meget gjerne kan ta steget ut fra klubbtilværelsen og over på de store scenene.

For selv om Alex Turner er fundamentalt innadvent har han løsnet opp litt i løpet av de tre årene han har stått i rampelyset. De spilte blant annet "My Propeller" fra det kommende albumet, en låt som kanskje viser at Arctic Monkeys har blitt noe voksnere og at tempoet er skrudd ned noen hakk. Men blandet inn i gamle energipiller fra de to første albumene er en time i Arctic Monkeyss selskap en akkurat passe variert opplevelse. Også her en snedig coverlåt, med en energisk men smakfull "Red Right Hand", signert mørkemannen Nick Cave.

ALEX TURNER: "It's been an absolute privilege", sa Arctic Monkeys da de gikk av scenen torsdag. Så sant, så sant. FOTO: ODD INGE RAND.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky