Marit Larsen: Under The Surface
Det har liksom ligget litt i korta at Marion Ravn var talentet i det oppløste M2M. Så feil kan man ta. Der Ravn framstår som en av mange, lyder Marit Larsens røst som en originalitetens fontene. Et lite stykke norsk pophistorie - intet mindre.
Marit Larsen mesker seg i harmoniske lekkerbiskener, og behandler mystiske taktarter som det skulle vært det enkleste en - to - tre. Tittelkuttet er forresten det; en vals. Og hvilken vals! Send den til Wienerfilhamonikerne, sier jeg - så kan Johan Strauss få en pust i bakken under Nyttårskonserten 2007.
Vi har levd med den glimrende førstesingelen "Don't Save Me" noen måneder, men vit at den bare er et av maaaaaange høydepunkt.
Det rare er at Under The Surface" låter som et enhetlig album, for når du går inn på enkeltlåtene oppdager du et vell av stilarter og stemninger. Alt er så fiffig gjort, og med en sånn stilmessig oversikt og perfeksjon at jeg det siste året ikke finner noe annet album enn "Chaos And Creation In The Backyard" som tåler sammenlikning.
Og trur du ikke den unge damen fra Lørenskog når som helst kunne blitt med i Dixie Chicks - eller matcha Dolly Parton i duett? Jovisst kunne hun det!
Er du ikke av typen som vanligvis liker "streit pop"? Gi Marit Larsen en sjanse, og jeg temmelig sikker på at du ikke kommer til å angre.
Del på Facebook | Del på Bluesky