Arctic Monkeys: Suck It And See

Da har Arctic Monkeys sluppet album nummer fire etter to år på beite. Puls har hørt ”Suck It Up And See” og applauderer med moderart begeistring


Artic Monkeys slipper i disse dager sitt album ”Suck It And See”.
Albumet er, som forventet forseglet med kvalitet og god britisk rock, på rebelsk og god aksent.

Arctic Monkeys kjennemerker er absolutt tilstede på albumet, og de vil nok også på dette albumet tilfredstille sine fans.
Når det er sagt bør det også nevnes at ”Suck It And See” starter det hele ganske labert, med låter som er litt ”seige” og uhåndterbare.

Det er ikke før tredje sporet, med ”Brick By Brick” at Apene gir seg virkelig til kjenne ved å løfte spensten og rockeintensiteten. Men dessverre for meg holdes ikke denne intensiteten albumet gjennom (bortsett fra ”Libary Pitchures”)og det er ingen sanger som skiller seg spesielt mer ut enn andre.

Det er det hele jevnt over litt mer poppet og mye mindre rocket enn hva jeg selv liker å høre fra Arctic Monkeys. Men det veier opp at de har påført seg selv en 70-talls inspirert gitarføring på mange av sporene. ”Suck It Up” er likevel absolutt et album verdt å ha i samlingen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ny singel fra Arctic Monkeys

(19.06.13) Arctic Monkeys slapp i dag sin første nye singel siden "R U Mine" fra Februar 2012.


Arctic Monkeys: Humbug

(24.08.09) Du kunne hoppe i sofaen i ren galskap av Arctic Monkeys' to første album. På nummer tre er det ikke stort annet å gjøre enn å sette seg godt ned.


Øya 2009: Publikumsvennlige apekatter

(14.08.09) (Oslo/PULS): Arctic Monkeys gir snart ut "Humbug", men var ikke i nærheten av å bløffe foran et rockesugent publikum på Øyafestivalen torsdag. Glasvegas derimot...


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.