Quart 2006: dag 4

(Kristiansand/PULS): Fantastiske mørkemenn, berusende briter og en sprudlende herlig Marit Larsen var gårsdagens beholdning under Quart Festivalen. Vi holdt oss innendørs i går, og det hele skjedde i Hallen.

---

/ /

Av Espen R. Hovelsen // 08.07.06

---

Wovenhand

Dessverre var to av festivalens tøffeste band satt opp til å spille nøyaktig samtidig. På Plenen var nemlig de irsk-amerikanske folkrockerne Flogging Molly på plass, men til tross for at undertegnede har sett både 16 Horsepower og Woven Hand mange ganger før - eller kanskje nettopp derfor - er det umulig å velge bort en konsert med David Eugene Edwards.

Woven Hand slapp nylig albumet "Mosaic", som nok en gang er et overbevisende stykke musikk fra den geniale Edwards. Konserten i Hallen i går var en ny maktdemonstrasjon. Et relativt stort antall publikummere satte også stor pris på det sorgtunge og überdystre lydbildet som klaget seg gjennom PA-anlegget. Gåsehuden var på plass fra første strofe av "Winter Shaker" som åpna konserten, og forsvant ikke før Edwards & co gikk av scenen en time og ti minutter seinere. Da hadde vi fått mange låter fra det nye albumet, og en del eldre saker. Litt synd at han velger å ikke gjøre noen 16 Horsepower-låter når bandet nå er oppløst, og selvsagt er det låter man savner på settlista. Likevel var det som vanlig helt utrolig å se denne scenepersonligheten.

Bandet selv virka forøvrig overrasket og svært takknemmelige for den gode responsen. Quart Festivalens beste konsert var et faktum.

Richard Hawley

Neste mann ut i Hallen var britiske Richard Hawley, som har hatt et godt år. Hans skive "Coles Corner" har solgt habilt her i landet, og han har spilt på et utsolgt Rockefeller og på Norwegian Wood. Konserten i går ble en halvtime forsinket grunnet høyt alkoholinntak, i følge Hawley selv. Why is it, that whenever we are in Norway we get so totally drunk, var åpningsfrasen, før de likegodt dro i gang den store hitlåta "Coles Corner".

Sjelden kost å gå ut såpass hardt, når han strengt tatt ikke har så altfor mange andre viden kjente låter. Uansett er dette en tvers igjennom nydelig låt, og framførelsen er prikkfri. Richard Hawley har med seg et stilfullt og dyktig band, men de klarer ikke helt å fange interessen til undertegnede. Mange av låtene blir kjedelige, selv om det stadig vekk dukker opp noen fine partier.

Marit Larsen

Siste kvinne ut på fredagens Quart var Marit Larsen. Jeg syntes det i utgangspunktet var litt rart at hun skulle headline denne kvelden, men skepsisen forsvant med det samme gjengen hennes gikk på scenen. Larsen har også med seg en drivende dyktig gjeng musikere, samtidig som hun selv trakterer diverse instrumenter. Hennes glimrende solodebut "Under The Surface" stod selvsagt i sentrum, og låter som "This Time Tomorrow", "Only A Fool" og "To An End" - med Thom Hell som gjestevokalist - gjøres fantastisk.

Publikum er nok også en viktig del av pakka her. Etter bare fire låter hadde frøkna bestemt seg for at dette var det beste publikumet hun hadde opptrådt for. Stemningen var elektrisk, og med det solide låtmaterialet Marit Larsen sitter på, i kombinasjon med en spilleglede som smittet voldsomt ut til publikum, var det veldig morsomt å overvære denne konserten.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky