Har Marit Larsen noe mer å lære? Neppe.

Marit Larsen må være Guds gave til norsk popmusikk.


Jeg har vært mildt sagt begeistra, både da «Spark» kom i 2011, og da «When The Morning Comes» landa i min spilleliste tre år seinere.
I år møter vi en helt ny Marit Larsen, der gjennomført superkvalitet er det eneste som er lett gjenkjennelig. Hun har starta eget plateselskap, og følger således Unni Wilhelmsen på veien da det er om å gjøre å ta full kontroll over karrieren. Hva kunne passe bedre, enn å markere den industrielle overgangen med ekstrem forvandling av det musikalske uttrykket?

Hun er mer country nå, mer presist i den sjangeren som går under betegnelsen alt.c ountry. Moderne country, men for voksne folk – veldig langt unna pop-country av typen Shania Twain og Taylor Swift. Marit Larsens country er i familie med Lucinda Williams og Emmylou Harris, og den musikken Claudia Scott presenterte midt på ’90-tallet. Dolly Parton? Nja … vi får i hvert fall en dose banjo.

Men se på tittelen. Burde ikke Marit Larsen anno 2016 ligne aller mest på Joni Mitchell? Så er ikke tilfelle. Tekstmessig har hun plukka opp mye av sitt store forbilde, men musikalsk er det i høyden Joni Mitchells ånd som svever over vannene.

Kan man kalle det et album, når musikken varer i et drøyt kvarter? Det kan man – for dette med format er heldigvis under stadig utvikling. Og hvem vil vel ikke ha fem strøkne låter, framfor 11 sanger der halvparten er drøvtygging?

Her er alle sangene av ypperste kvalitet, men jeg føler for å gi noen spesielle poeng til avslutningslåta – «A Stranger Song». Den er den minst representative for albumet, i og med at pianoet - og ikke gitaren - dominerer lydbildet. Dette er en sang selveste Paul McCartney ville vært utrolig stolt over å ha skrevet.

Og merk deg for all del duetten hun framfører med seg sjøl i «Hidden Heart». Her er vi nesten tilbake til Andrew Sisters! Sagt med andre ord: Marit Larsen har ikke mye igjen å lære på musikkens område.

MARIT LARSEN
Joni Was Right
Håndbrygg Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Marit Larsen med Oslo Strings

(10.06.23) Marit Larsen ble superstjerne i M2M allerede som 13-åring – det er snart en generasjon siden. Hva mener dagens generasjon om Marit?


Nå er jentene våre virkelig brutalt gode!

(21.10.14) Musikk-Norge oversvømmes denne høsten av suverene jenter. Her har du seks av dem.


Hun er så flink!

(21.11.11) I en perfekt verden ville Marit Larsen vært på radio hele tida.


Øya 2009: Publikumsvennlige apekatter

(14.08.09) (Oslo/PULS): Arctic Monkeys gir snart ut "Humbug", men var ikke i nærheten av å bløffe foran et rockesugent publikum på Øyafestivalen torsdag. Glasvegas derimot...


Marit Larsen: The Chase

(03.11.08) Utenpå er Marit Larsen den søte lille stemmen med den store gitaren, men på innsiden er damen begynt å modnes. På "The Chase" finnes det stor låtkunst og kanskje en av den beste produksjonene som er gjort her på berget.


Magiske Marit

(25.10.06) (Kristiansand/PULS): Det er liten tvil om at Marit Larsen har levert årets beste norske pop-album med "Under The Surface", og oddsen er neppe veldig høy på at hun kommer til å stikke av med noen statuer i løpet av vinterens prisutdelinger. I klassen `årets liveartist` bør hun også stille sterkt, for hennes sjumannssterke band låter usedvanlig bra. I går var Østsia i Kristiansand åsted for Marit Larsens hitparade.


Quart 2006: dag 4

(08.07.06) (Kristiansand/PULS): Fantastiske mørkemenn, berusende briter og en sprudlende herlig Marit Larsen var gårsdagens beholdning under Quart Festivalen. Vi holdt oss innendørs i går, og det hele skjedde i Hallen.


Marit Larsen: Under The Surface

(24.03.06) Det har liksom ligget litt i korta at Marion Ravn var talentet i det oppløste M2M. Så feil kan man ta. Der Ravn framstår som en av mange, lyder Marit Larsens røst som en originalitetens fontene. Et lite stykke norsk pophistorie - intet mindre.


- Vi er ikke "lagd", vi er helt M2M!

(12.01.00) - Vi har vært heldige som har fått jobbe med så mange flinke produsenter. Og så hyggelige som de var – ingen assholes, liksom… Marit Larsen (16) og Marion Ravn (15), etter hvert bedre kjent som M2M, har holdt pressekonferanse.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.