Wilco er lyden av sommer

Hvis du vil smake på den gode sommerfølelsen, kan du putte jordbær i munnen. Og når du er mett, kan du fylle på med Wilco i ørene.

---

Wilco / Øyafestivalen / 13.08.26

Av Christian Jarre // 14.08.26

---

For meg er Wilco med låtskriver og frontmann Jeff Tweedy i spissen selve lyden av sommerlig sødme. Det er lukten fra jordbæråkrene. Det er summende insekter og varm asfalt.

Og det er minnene om gode stunder og late dager som aldri ser ut til å ta slutt. Verden ligger åpen!

Med sin smakfulle blanding av småsøvnig popmusikk og alternativ country befinner Wilco seg i landskapet som Neil Young staket ut med sitt legendariske «Harvest» i 1972. (Men der Young er klagende, er Wilco mer mumlende og søvnig på en hverdagslig måte.) I Norge fikk de et slags gjennombrudd med albumet «Summerteeth» i 1999, og det var særlig låtene «She’s a Jar» og «A Shot in the Arm» som ble spilt hyppig på norsk radio.

Siden den gang har de gitt ut en rekke album, deriblant hele tre album sammen med britiske Billy Bragg hvor de putter ny musikk til Woody Guthries mer ukjente sangtekster.

Wilco har gjestet Norge en rekke ganger, og de to første konsertene fant faktisk sted på legendariske Cruise Cafe (Aker brygge) allerede i 1995 og 1996. Selv fikk jeg med meg deres opptreden på Sentrum Scene i november 2016, samt Tweedys Rockefeller-konsert to år tidligere.

Men gir Wilco meg den gode sommerfølelsen på Øyafestivalen i år? Nja, det kan jeg nok ikke si, men det er nok alt annet enn bandet selv som er årsaken til det.

For det første føles Amfiet (hovedscenen på Øyafestivalen) ganske feil. Wilcos skjøre, vâre og bittersøte sommermelodier fortjener mer intimitet. Tør jeg foreslå Månefestivalen og Tøihusplassen i et solfylt Gamlebyen?

For det andre skravles det høylytt av sekstiårige publikummere som ikke har sett hverandre på lang tid og som benytter anledningen til å være sosiale og ta selfies. Flere av dem driver faktisk med bilderedigering på telefonene sine under konserten!

For det tredje får vi alt for få godbiter fra Wilcos rikholdige katalog. Bare 12 låter i løpet av den ene timen konserten varer, yter ikke bandet rettferdighet. Jeg savner musikalske perler som «Either Way», «You and I» og «How to Fight Loneliness», men får heldigvis servert en kremversjon av «Impossible Germany» hvor Nels Clines lange og vidunderlige gitarsolo etterlater et stort tomrom i Tøyenparken-luften.

Hverken Tweedy eller resten av Wilco er noe fyrverkeri på scenen. Her er det musikken, meloditeften og gitarstrengenes sjelevandring som står i fokus. Og så må vi ikke glemme å nevne at Jeff Tweedys vokal er av ypperste nynnebare klasse.

— Takk for sist! sier Tweedy fra scenekanten gang etter gang – og med brukbar uttale faktisk! Ja, sist var faktisk den nå nedlagte Loaded-festivalen på Kontraskjæret i Oslo for fire år siden. La oss håpe at det ikke blir like lenge til neste gang – og at vi kan få en sommerflørt med Wilco i mer intime omgivelser.

Låtliste: Handshake Drugs // Annihilation // Hummingbird // If I Ever Was a Child // Bird Without a Tail / Base of My Skull // Via Chicago // Jesus, Etc. // Impossible Germany // Heavy Metal Drummer // I’m the Man Who Loves You // I Got You (At the End of the Century) // California Stars

---

Del på Facebook | Del på Bluesky