Marit Larsen: The Chase

Utenpå er Marit Larsen den søte lille stemmen med den store gitaren, men på innsiden er damen begynt å modnes. På "The Chase" finnes det stor låtkunst og kanskje en av den beste produksjonene som er gjort her på berget.


The Chase følger opp den oppsiktvekkende debuten Under The Surface som fikk et langt liv takket være flere radiosingler. Med The Chase så har unge Larsen også fått en solid start med "If A Song Could Get Me You" og "Is It Love".

Men andreplata til Marit Larsen byr på mye mer. Arrangementene er igjennomtenkte og smakfullt detaljert. Kåre Christoffer Vestrheim er sammen med andre gamle Locomotives-kollegaer som Georg Buljo og Hans Jørgen Støp blitt et viktig navn for musikkbransjen, og produksjonen på The Chase er noe av det beste som er gjort i Norge noensinne.

Med Under The Surface og The Chase så har bakmennene skapt en artist langt unna identitetsløs tyggispop, og på The Chase bygger Marit Larsen videre på sin identitet med dempede trommer, tørr vokal og levende og ekte piano. Da gjør det ingen ting at kanskje flere låter på The Chase ikke er så umiddelbare som på Under The Surface.

Damen har nemlig kommet seg et fornuftig steg videre, derfor er det mer dybde i låter som "This Is Me, This Is You", "Ten Steps" og "Steal My Heart" der det også finnes utstrakt bruk av strykere (hør bare ca. 2:20 ut i "Ten Steps"), og til fingerspissene detaljrik produksjon. På "Fuel" setter Marit alene seg ned med kassegitaren, og presenterer albumets modigste og kanskje beste øyeblikk. En fantastisk liten trudelutt på drøye 2 minutter.

Om Marit Larsen velger seg nok en uptempo-låt som tredjesingel bør "Addicted" være et soleklart valg. En sterkt vanedannende poplåt, med fabelaktig trillende piano, tøff klapping og smakfulle omganger både med banjo og munnspill.

Et imponerende godt album fra Marit Larsen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Marit Larsen med Oslo Strings

(10.06.23) Marit Larsen ble superstjerne i M2M allerede som 13-åring – det er snart en generasjon siden. Hva mener dagens generasjon om Marit?


Har Marit Larsen noe mer å lære? Neppe.

(05.04.16) Marit Larsen må være Guds gave til norsk popmusikk.


Nå er jentene våre virkelig brutalt gode!

(21.10.14) Musikk-Norge oversvømmes denne høsten av suverene jenter. Her har du seks av dem.


Hun er så flink!

(21.11.11) I en perfekt verden ville Marit Larsen vært på radio hele tida.


Øya 2009: Publikumsvennlige apekatter

(14.08.09) (Oslo/PULS): Arctic Monkeys gir snart ut "Humbug", men var ikke i nærheten av å bløffe foran et rockesugent publikum på Øyafestivalen torsdag. Glasvegas derimot...


Magiske Marit

(25.10.06) (Kristiansand/PULS): Det er liten tvil om at Marit Larsen har levert årets beste norske pop-album med "Under The Surface", og oddsen er neppe veldig høy på at hun kommer til å stikke av med noen statuer i løpet av vinterens prisutdelinger. I klassen `årets liveartist` bør hun også stille sterkt, for hennes sjumannssterke band låter usedvanlig bra. I går var Østsia i Kristiansand åsted for Marit Larsens hitparade.


Quart 2006: dag 4

(08.07.06) (Kristiansand/PULS): Fantastiske mørkemenn, berusende briter og en sprudlende herlig Marit Larsen var gårsdagens beholdning under Quart Festivalen. Vi holdt oss innendørs i går, og det hele skjedde i Hallen.


Marit Larsen: Under The Surface

(24.03.06) Det har liksom ligget litt i korta at Marion Ravn var talentet i det oppløste M2M. Så feil kan man ta. Der Ravn framstår som en av mange, lyder Marit Larsens røst som en originalitetens fontene. Et lite stykke norsk pophistorie - intet mindre.


- Vi er ikke "lagd", vi er helt M2M!

(12.01.00) - Vi har vært heldige som har fått jobbe med så mange flinke produsenter. Og så hyggelige som de var – ingen assholes, liksom… Marit Larsen (16) og Marion Ravn (15), etter hvert bedre kjent som M2M, har holdt pressekonferanse.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.