Wilco: Summer Teeth
Noen ynder å kalle dem verdens beste band. De paller, i hvert fall.
Summer Teeth er Wilcos tredje album. A.M. kom i 1995, Being There året etter og i fjor ga de ut Mermaid Avenue (Woody Guthrie-tekster med nyskrevne melodier) sammen med Billy Bragg. Innafor denne down-to-earth, singer/songwriter-tradisjonen er alt de gjør for klassikere å regne.
Wilco er egentlig litt av et skrangleorkester. Arrangementene er ikke i tåka på noe vis, men her er det liten tvil om at kvaliteten ligger i selve låtmaterialet. Som regel lunter de avgårde, enkelt akkompagnert av piano, gitar, bass og trommer. Slik er i det minste alltid den dominerende delen av lydbildet. Strykere og blåsere legges på her og der, men aldri som annet enn krydder.
Og kanskje kunne de med fordel strippe det hele enda mer? I februar hadde jeg gleden av å høre Jeff Tweedy og Jay Bennett som duo, gitar og piano (mest bare piano og vokal, og jeg har en følelse av at de hadde hatt det ekstremt moro i garderoben). I forkant av utgivelsen var de utsendt for å presentere Summer Teeth på Smuget. Det var konserten sin, det!
Aner man en utvikling i Wilcos måte å skrive sanger på? Ja; amerikanerne beveger seg i retning Beatles. Tweedy & Co. har aldri vært superenkle, men en sang som Were Just Friends beveger seg temmelig langt utafor det streite mønster for denne typen musikk. Kanskje er de i ferd med å bli mer av et pop-band?
Jeg liker Wilco aller best når det går saaaaakte. Smelter du ikke for de første par minuttene av Pieholden Suite er det neppe særlig håp.
De spiller på Norwegian Wood i begynnelsen av juni. I mellomtida kan du forlyste deg med lyrikk som dette, henta fra "Via Chicago":
I dreamed about killing you again last night
And it felt alright to me
Etterpå kan du ta bølgen til en sang de har kalt "ELT".
Del på Facebook | Del på Bluesky