Hun er så flink!
I en perfekt verden ville Marit Larsen vært på radio hele tida.
Nordmenn begynner å bli bortskjemt i kategorien glimrende, unge, kvinnelige popartister. Maria Mena, Ingrid Olava, Christel Alsos, Susanne Sundfør, Ane Brun. De står ikke i kø etter hverandre, men på rekke og rad. De har hver sine kvaliteter, men hun som oppsummerer feltet heter Marit Larsen.
For det første skriver hun fantastiske popsanger! For det andre framfører hun dem med en inderlighet og et personlig særpreg som er … vel, svært personlig særprega. Når hun i samarbeid med Kåre Chr. Vestrheim i tillegg er i stand til å skrive arrangement som er helt i klasse med Elton John på toppen av sin karriere – da blir resultatet ekstremt fint.
Tekstmessig er hun også helt i toppen; kjærlighet på høyt plan – enten hun er helt der oppe, eller helt der nede.
Her fins muligens ikke den éne hitlåta du bare må høre om igjen og om igjen; ingen ”Under the Surface”. Til gjengjeld befinner absolutt alle de ti sangene seg i kategorien outstanding pop music. Det er nesten ikke til å tru! Så fint er det!
Noen mener denne tredje plata i noe som i ettertid vil bli oppfatta som en trilogi er ”en for mye”. Jeg er spinnvilt uenig. Man kan ikke komme med sånne innvendinger, ikke så lenge det tredje albumet viser seg å være det aller beste.
Det er rett og slett ikke mulig å mobilisere fornuftige innvendinger mot ”Spark”.
MARIT LARSEN
Spark
EMI/Universal
Del på Facebook | Del på Bluesky