Infernofestival 2007: Dag 2

I fjor var Emperor langfredagens største trekkplaster, i år var det Immortals tur. De fleste stilte opp med høye forventninger for å overvære tilbakekomsten, men det legendariske bandet fikk dessverre store problemer med å innfri da de tekniske problemene tårnet seg opp. Kveldens desiderte høydepunkt sto derimot Red Harvest og Rotten Sound for.


Infernofestival 2007 / /


Inferno er ikke lenger «bare» en metalfestival, noe ikke minst MFO (Musikernes Fellesorganisasjon)s musikerkonferanse i fjor var et bevis på. Nok en konferanse ble holdt i år, og i tillegg arrangerte man Inferno Metal ExpoSentrum Scene, som ligger like ved Rockefeller. Her hadde selvfølgelig MFO selv stand, og man kunne kjøpe både klær og annet tilbehør, stille opp på Dimmu Borgir-signering eller delta i Guitar Hero konkurranse.

Denne dagen viste man også noen minutters klipp fra den kommende black metal dokumentaren Until The Light Takes Us. Amerikanerne Audrey Ewell og Aaron Aites bodde i Norge i to år mens opptakene ble gjort, og har snakket med et bredt spekter av kjente personligheter som var fremtredende i miljøet på 90-tallet.

I teaseren som ble vist fikk vi se klipp hvor blant annet Fenriz, Abbath, Varg Vikernes og Ivar Bjørnson snakket om løst og fast. Dessverre var lyden på opptakene dårlig komprimert noe som førte til irriterende støy og susing i tillegg til at volumet var skrudd så høyt at det skar i ørene. Men etter disse opptakenes innhold å dømme, ser det allikevel ut til at vi har i vente en dyptgående black metal dokumentar som både tar seg selv og de involverte alvorlig og ikke noe som ligger i nærheten av Norges egne pinlige, utdaterte og tidvis hysterisk morsomme Svart Alvor. Nei, jeg har virkelig trua på at dette blir en interessant og underholdende dokumentar som vil klare å matche A Headbangers Journey når det kommer til seriøsitet.

Da visningen var over og filmskaperne hadde svart på sporadiske spørsmål fra publikum, var det på tide å spasere seg bort til Rockefellers hovedscene hvor selveste Red Harvest var først ute.

Red Harvest

Som Svein Oskar Refsnes så passende formulerte det i en tidligere konsertomtale
på Puls; Red Harvest er helt vanvittig live. Dette er faktisk bandets fjerde Inferno-opptreden dersom man teller med festivalen som ble arrangert i London i Inferno-regi (2004), og tatt publikumsoppmøtet i betraktning ser det ut til at fanskaren i stadig økning. Til tross for det ugunstige tidspunktet kjente folket sin besøkelsestid og Red Harvest opplevde en langt fullere sal enn hva åpningsbandet Brutal Truth måtte ta til takke med dagen etter.

Red Harvest kjørte like så godt i gang med to låter fra sin relativt nye skive A Greater Darkness og det trøkket bra fra første stund. Lyden var god og massive lydveggen overdøvet heller ikke bandets karakteristiske samples. Da bandet etter denne knallsterke åpningen fortsatte å fylle opp lokalet med den kongelåta etter den andre kunne jeg ikke gjøre annet enn å lene meg tilbake for å nyte. Vokalist Ofu Khan gjør seg svært godt på scenen og da han brølte ut den første strofen i Absolut Dunkel:heit som er en av mine største Red Harvest-favoritter kjente jeg at gåsehuden gjorde sitt inntog for alvor. Utvilsomt et av Infernos største høydepunkter.

Rotten Sound

Endelig er også grindcore-sjangeren representert på Inferno! Dette var min umiddelbare respons da programmet ble sluppet tidligere i år, og Rotten Sound er utvilsomt et av Skandinavias sterkeste kort innen genren. Bandet byr på grind elegant iblandet respektable doser death metal, og Exit er fremdeles en av mine store favoritter når det kommer til denne überbrutale musikksjangeren.

De konsertvante finnene spilte et tight sett nede på John Dee og gav tydelig alt de hadde. Den aggressive Mass Suicide med sin dypt deprimerende tekst som ikke akkurat spår noen glimrende fremtid for menneskerasen var et av høydepunktene sammen med Sell Your Soul som virkelig fikk publikumet til å våkne opp. Klart man blir svett i ørene etter en halvtimes monsterbrutal grind som dette, og jeg tenker at øresusen kjentes godt for de som ikke stilte opp med ørepropper, selv om jeg kjenner enkelte som hevder at det er en del av sjarmen. Ros til Inferno-komiteen for bookingen av både Rotten Sound og Brutal Truth til årets festival! Pig Destroyer i 2008?

Sigh

Jeg må ærlig innrømme at mitt personlige kjennskap til dette bandet ikke strekker seg lengre enn til debutskiva Scorn Defeat som ble utgitt i 1993. Siden nitti-tallet har det skjedd mye med Sighs den gang så primitive, men fete black metal, og jeg var spent på å høre hvilke bestanddeler deres nye musikalske drakt ville bestå av.

Bandet hadde imidlertid valgt å konsentrere seg mest om den mest brutale delen av sin diskografi og lød både tyngre og råere enn jeg hadde forventet. Materialet fenget allikevel ikke slik jeg hadde håpet på, og lyden var ikke noe særlig å skryte av. Trommelyden var altfor høy, noe som flere av bandene på hovedscenen skulle komme til å slite med senere.

Den yndige Mikannibal trakterte saksofon og kjørte på med grov growlingvokal sammen med hovedvokalisten, og fotografene presset på i fotograven for å sikre seg gode bilder av den lettkledde kvinnen. Resten av bandmedlemmene forholdt seg litt for rolig til å gjøre seg skikkelig bra på scenen. Helt grei konsert, men langt ifra noen höydare.

Legion of the Damned

Legion of the Damned oppsto i asken etter det nå nedlagte Occult, og hadde lokket mange til John Dee som nest siste band ut denne fredagskvelden. Nederlendernes miks mellom death/thrash med størst vekt på sistnevnte sjanger var farlig fengende, og bandet hadde et pent knippe låter å ta av fra sine to fullengdere. Into the Eye of the Storm var et av de sterkeste bidragene som krevde full oppmerksomhet. Det var vanskelig å holde seg i ro under denne kraftoppvisningen, og bandet satte til slutt punktum med låta Legion of the Damned.

Moonspell

Da var det på tide å roe ned med med Moonspells gotiske grep om ekstrem-metallen, et band som med sin fartstid på 18 år og mange fullengdere har rukket å bli et stort navn innen sjangeren. De rutinerte portugiserne gav det de var kar for, og selv om publikumsresponsen var noe lunken til å begynne med tok stemningen seg bra opp i løpet av konserten.

Bandet vet hvordan de skal variere for å holde interessen oppe og har prøvd seg på flere forskjellige stiler i løpet av sin karrière hvor goth-elementene har vært mer eller mindre fraværende. Prosentvis var allikevel det de mest hardeste låtene som dominerte under denne opptredenen. Selv om det var tilfredsstillende å få servert den nedtonede Vampiria og ikke minst den fantastisk stemningsfulle Wolfshade, groovet bandet mest da de spilte nyere låter. Jevnt og solid fra Moonspell, altså.

Immortal

Ingen overraskelse at Immortal var trakk mest folk denne dagen og det er vel overflødig å nevne hvor stappet konsertlokalet var under konserten. Tidligere på kvelden møtte jeg en uheldig vennegjeng fra Chile og Frankrike som hadde tatt turen til Inferno uten å ha bestilt billett (!) til denne fredagskvelden. De ble dermed pent nødt til å innta sin kalde øl på en bar i nærheten da det (selvfølgelig) viste seg at alle billettene var utsolgt. Triste saker.

Abbath deklamerte at bandet var tilbake for godt, men selv om ingenting som kjent varer evig er det iallefall et faktum at bandet har mange spillejobber foran seg de nærmeste månedene. Inferno var første stopp for veteranene, og her ble det som ventet full fres fra første sekund. Dessverre gled ikke alt så lett for nordmennene som den forventningsfulle fanskaren hadde håpet på.

Bandet slet tidvis med tekniske problemer av ulike slag, og medlemmene fomlet mer enn man skulle vente av et drevent band som Immortal tross alt er. Trommelyden ødela også mye i begynnelsen av konserten. Jeg husker konserten deres fra Wacken 2002 som en langt mer oppløftende opplevelse selv om både det strålende sollyset og tidspunktet for konserten talte imot dem der. Allikevel, det var tydelig at mesteparten av låtene var kjent stoff for det fleste, og folk rocket vilt under godlåter som Blashyrkh (Mighty Ravendark) og Tyrant.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Inferno Dag 2: Storslått Mayhem-finale

(06.04.10) (Oslo/PULS): Infernofestivalens høydepunkt i år var utvilsomt Mayhem. Det er sju år siden sist dette legendariske og myteomspunne bandet spilte på festivalen, men før scena ble rigget til i umiskjennelig Mayhemstil var det ni andre band som hadde mye å by på.


Inferno Dag 1: Same procedure...

(02.04.10) (Oslo/PULS): I år det 10. gang Infernofestivalen arrangeres. Det er ingen påtrengende storslått feiring av seg selv som preger åpningen av årets Infernofestival, tross den suksesshistorien festivalen har blitt i løpet av disse årene. Her handler det i stor grad om "same procedure as every year".


Red Harvest: The Red Line Archives

(21.04.08) Med ti album bak seg er ikke Red Harvest for smågutter å regne hva angår norsk industriell metall. Bandet har i løpet av sin seksten år lange karriere skremt vettet av sine lyttere med sitt tunge, dystre og eksperimentale lydbilde. Nå er tiden kommet for Red Harvest å nok en gang bevise hva de er laget av.


Infernofestival 2007: Dag 3

(12.04.07) Det finnes ingen tvil: Selv om legendariske Sodom trollbandt kveldens publikum med sin tyske sjarm og røffe stil, var det allikevel Anaal Nathrakhs øredøvende larm som billedlig talt brakte dem ned på kne i stum beundring.


Infernofestival 2007: Dag 1

(11.04.07) Inferno vokser seg bare større og større, og denne påsken ble metalfestivalen arrangert på Rockefeller for sjuende gang på rad. Siden så mange som 40 % av de besøkende kom fra utlandet i år gikk det nesten like mye i engelsk tale som i norsk da de øltørste tilreisende satte i gang småpraten for å skaffe seg nye bekjentskaper. Men Inferno handler selvfølgelig mer om musikk enn mingling, og på programmet denne skjærtorsdagen sto blant annet Primordial og Suffocation som begge gjorde sine aller første konsertopptredener på norsk jord.


Red Harvest får du ikke kjøpt billig!

(25.02.07) Jeg er egentlig litt lei av å skrive bra ting om dette bandet, og jeg forsøker å være så objektiv jeg kan når jeg ser dem spille, men konklusjonen blir alltid at Red Harvest er helt vanvittig live. Selv på den bitte lille scenen på Maiden klarer bandet å levere stemningsfull mørke. Og vi, disiplene, står bare og tar imot. Konsert etter konsert.


Red Harvest: Internal Punishment Programs

(23.09.04) Red Harvest setter fart på høstdepresjonen med sine ”agroinsustrielle” ramaskrik. Men dessverre får de aldri elendigheten til å fenge på ”Internal Punishment Programs”.


Moonspell: Everything Invaded

(21.07.03) Porutgals kanskje største eksportvare hva musikk angår, Moonspell, slipper sitt nye album "The Antidote" 29. september. Et par smakebiter serveres på denne singelen som slippes i disse dager.


Absolutt fabelaktig Inferno!

(16.05.03) (Oslo/PULS): Påsken - jada, vi har hatt en liten sabbat i mellomtida - kom til Oslo med strålende vær, utepilsen fløt i strie strømmer og Valgerd fikk de fleste til å brekke seg med sine oppfordringer om at man måtte holde hviledagene hellige. Om det var et opprør mot henne som lå til grunn for påskens utskeielser eller om det skyldtes det fine været skal forbli usagt, men det er ikke tvil om at dette er den mest infernalsk rølpete påsken jeg har vært ute for.


Red Harvest: Sick Transit Gloria Mundi

(17.04.02) I borettslaget der jeg vokste opp bodde en fyr vi kalte gir'ern. Årsak: Dagen rundt fløy han rundt og lot som han var en blanding av fly og ørn. De smått spastiske øvelsene ble utført mens hans - kontinuerlig - freste: GRRRRRRRR....! Folkens, helvete er løs! Red Harvest er ute med ny plate.


Red Harvest i Akkerhaugen studio

(14.01.02) Red Harvest har akkurat avslutta et lengre opphold i Akkerhaugen studio (Emperor, Myrkskog) med produsent Neil Kernon (Queensryche, Nevermore, Skrew). Her har de spilt inn oppfølgeren til ”Cold Dark Matter” (2000). Red Harvests nye album, som etter sigende skal hete ”Sick Transit Gloria Mundi”, inneholder 10 nye låter og en cover av kult-industri-bandet GGFH.


Neil Kernon produserer Red Harvest

(02.07.01) Det norske metallbandet Red Harvest har mottatt 60.000 NOK fra Fond For Lyd Og Bilde - tidligere Kassettavgiftsfondet - for å spille inn ny skive. Det betyr at gruppa hyrer inn den anerkjente produsenten Neil Kernon og går i studio til høsten.


Infernalsk helg på Rockefeller og John Dee

(16.04.01) (Oslo/PULS): Tidenes første Infernofestival ble arrangert nå i påskehelgen. Det ble for festivalgjengerne en litt forskrudd påskefeiring, hvor et av hovedtemaene var Jesu' død og oppstandelse sett fra en litt annen synsvinkel. Stikkord kan nevnes som blant annet opp-ned-pentagrammer, opp-ned-kors og verdens lengste og tøffeste skinnfrakker. Selv var vi i en satans god stemning, da vi med mjød i kroppen skulle begi oss ut på vår ferd ned til de mørke festivalkamre. God stemning hersket også blant de øvrige festivalgjengerne. Vi tror de alle var ganske glade inne i seg, selv om mange av de så fryktelig slemme ut.


Red Harvest: New World Rage Music

(20.03.01) Norske Red Harvest har nå holdt det gående i langt over 10 år, og er vel som veteraner å regne. Nå er de ute med en reutgivelse av New Rage World Music. I tillegg har de putta på noen nye eksklusive spor. Nå har ikke undertegnede hørt den opprinnelige platen, så hva som er nytt/gammelt vet jeg ikke.


Red Harvest: Brutalt og genialt!

(11.12.00) (Oslo/PULS): Zyklon varmet opp for Red Harvest under fredagens konsert på John Dee i Oslo. Zyklons vokalist stilte med "Drep de kristne" skrevet på brystet, og bandet leverte et dødsbra sett brutal metal og scoret høyt hos publikum i de 40 minuttene de spilte. Vi ønsker det nye, norske metal-bandet velkommen, og venter i spenning på skiva deres som slippes i nær fremtid.


Norsk metal over Europa!

(14.07.00) - Euro'en vil etter all sannsynlighet ikke overleve denne høsten! Vi har Ketil Eggum fra Red Harvest på tråden. I september legger han og et rett ut sagt fryktinngytende lag ut på Den Europeiske Landevei. Norsk metal skal få Europa til å skjelve!


Red Harvest: Cold Dark Matter

(13.07.00) Red Harvest er et sånt band som bare limer deg fast, akkurat der du måtte befinne deg idet de pøser hele etterkrigstidas industri i din retning. Du går ikke uskadd fra et møte med dem - og det vil gå svært lenge til du glemmer opplevelsen.


Knusende, Red Harvest!

(07.06.00) Red Harvest har release-party for den nye CD'n "Cold Dark Matter", som for øvrig er deres mest knusende og brutale noen gang. Ministry er pop-musikk i forhold, dette rocker!!!


Acopalyptic UggaBugga Space-War-Metal!

(06.05.99) Onsdag 12. mai; dagen før Himmelspretten: Du har med andre ord fri dagen derpå!


Bekkevold trommer igjen

(07.04.99) Cato Bekkevold var “monsteret” bak dyster og superteknisk heavy metal-tromming i bandet han var med å starte; Red Harvest. Han forlot bandet i 1997. Ifølge Scream Magazine News er han endelig bak slagverket igjen, nå i black metal-bandet Demonic.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.