Infernofestival 2007: Dag 2
I fjor var Emperor langfredagens største trekkplaster, i år var det Immortals tur. De fleste stilte opp med høye forventninger for å overvære tilbakekomsten, men det legendariske bandet fikk dessverre store problemer med å innfri da de tekniske problemene tårnet seg opp. Kveldens desiderte høydepunkt sto derimot Red Harvest og Rotten Sound for.
Infernofestival 2007 / /
Inferno er ikke lenger «bare» en metalfestival, noe ikke minst MFO (Musikernes Fellesorganisasjon)s musikerkonferanse i fjor var et bevis på. Nok en konferanse ble holdt i år, og i tillegg arrangerte man Inferno Metal Expo på Sentrum Scene, som ligger like ved Rockefeller. Her hadde selvfølgelig MFO selv stand, og man kunne kjøpe både klær og annet tilbehør, stille opp på Dimmu Borgir-signering eller delta i Guitar Hero konkurranse.
Denne dagen viste man også noen minutters klipp fra den kommende black metal dokumentaren Until The Light Takes Us. Amerikanerne Audrey Ewell og Aaron Aites bodde i Norge i to år mens opptakene ble gjort, og har snakket med et bredt spekter av kjente personligheter som var fremtredende i miljøet på 90-tallet.
I teaseren som ble vist fikk vi se klipp hvor blant annet Fenriz, Abbath, Varg Vikernes og Ivar Bjørnson snakket om løst og fast. Dessverre var lyden på opptakene dårlig komprimert noe som førte til irriterende støy og susing i tillegg til at volumet var skrudd så høyt at det skar i ørene. Men etter disse opptakenes innhold å dømme, ser det allikevel ut til at vi har i vente en dyptgående black metal dokumentar som både tar seg selv og de involverte alvorlig og ikke noe som ligger i nærheten av Norges egne pinlige, utdaterte og tidvis hysterisk morsomme Svart Alvor. Nei, jeg har virkelig trua på at dette blir en interessant og underholdende dokumentar som vil klare å matche A Headbangers Journey når det kommer til seriøsitet.
Da visningen var over og filmskaperne hadde svart på sporadiske spørsmål fra publikum, var det på tide å spasere seg bort til Rockefellers hovedscene hvor selveste Red Harvest var først ute.
Red Harvest
Som Svein Oskar Refsnes så passende formulerte det i en tidligere konsertomtale på Puls; Red Harvest er helt vanvittig live. Dette er faktisk bandets fjerde Inferno-opptreden dersom man teller med festivalen som ble arrangert i London i Inferno-regi (2004), og tatt publikumsoppmøtet i betraktning ser det ut til at fanskaren i stadig økning. Til tross for det ugunstige tidspunktet kjente folket sin besøkelsestid og Red Harvest opplevde en langt fullere sal enn hva åpningsbandet Brutal Truth måtte ta til takke med dagen etter.
Red Harvest kjørte like så godt i gang med to låter fra sin relativt nye skive A Greater Darkness og det trøkket bra fra første stund. Lyden var god og massive lydveggen overdøvet heller ikke bandets karakteristiske samples. Da bandet etter denne knallsterke åpningen fortsatte å fylle opp lokalet med den kongelåta etter den andre kunne jeg ikke gjøre annet enn å lene meg tilbake for å nyte. Vokalist Ofu Khan gjør seg svært godt på scenen og da han brølte ut den første strofen i Absolut Dunkel:heit som er en av mine største Red Harvest-favoritter kjente jeg at gåsehuden gjorde sitt inntog for alvor. Utvilsomt et av Infernos største høydepunkter.
Rotten Sound
Endelig er også grindcore-sjangeren representert på Inferno! Dette var min umiddelbare respons da programmet ble sluppet tidligere i år, og Rotten Sound er utvilsomt et av Skandinavias sterkeste kort innen genren. Bandet byr på grind elegant iblandet respektable doser death metal, og Exit er fremdeles en av mine store favoritter når det kommer til denne überbrutale musikksjangeren.
De konsertvante finnene spilte et tight sett nede på John Dee og gav tydelig alt de hadde. Den aggressive Mass Suicide med sin dypt deprimerende tekst som ikke akkurat spår noen glimrende fremtid for menneskerasen var et av høydepunktene sammen med Sell Your Soul som virkelig fikk publikumet til å våkne opp. Klart man blir svett i ørene etter en halvtimes monsterbrutal grind som dette, og jeg tenker at øresusen kjentes godt for de som ikke stilte opp med ørepropper, selv om jeg kjenner enkelte som hevder at det er en del av sjarmen. Ros til Inferno-komiteen for bookingen av både Rotten Sound og Brutal Truth til årets festival! Pig Destroyer i 2008?
Sigh
Jeg må ærlig innrømme at mitt personlige kjennskap til dette bandet ikke strekker seg lengre enn til debutskiva Scorn Defeat som ble utgitt i 1993. Siden nitti-tallet har det skjedd mye med Sighs den gang så primitive, men fete black metal, og jeg var spent på å høre hvilke bestanddeler deres nye musikalske drakt ville bestå av.
Bandet hadde imidlertid valgt å konsentrere seg mest om den mest brutale delen av sin diskografi og lød både tyngre og råere enn jeg hadde forventet. Materialet fenget allikevel ikke slik jeg hadde håpet på, og lyden var ikke noe særlig å skryte av. Trommelyden var altfor høy, noe som flere av bandene på hovedscenen skulle komme til å slite med senere.
Den yndige Mikannibal trakterte saksofon og kjørte på med grov growlingvokal sammen med hovedvokalisten, og fotografene presset på i fotograven for å sikre seg gode bilder av den lettkledde kvinnen. Resten av bandmedlemmene forholdt seg litt for rolig til å gjøre seg skikkelig bra på scenen. Helt grei konsert, men langt ifra noen höydare.
Legion of the Damned
Legion of the Damned oppsto i asken etter det nå nedlagte Occult, og hadde lokket mange til John Dee som nest siste band ut denne fredagskvelden. Nederlendernes miks mellom death/thrash med størst vekt på sistnevnte sjanger var farlig fengende, og bandet hadde et pent knippe låter å ta av fra sine to fullengdere. Into the Eye of the Storm var et av de sterkeste bidragene som krevde full oppmerksomhet. Det var vanskelig å holde seg i ro under denne kraftoppvisningen, og bandet satte til slutt punktum med låta Legion of the Damned.
Moonspell
Da var det på tide å roe ned med med Moonspells gotiske grep om ekstrem-metallen, et band som med sin fartstid på 18 år og mange fullengdere har rukket å bli et stort navn innen sjangeren. De rutinerte portugiserne gav det de var kar for, og selv om publikumsresponsen var noe lunken til å begynne med tok stemningen seg bra opp i løpet av konserten.
Bandet vet hvordan de skal variere for å holde interessen oppe og har prøvd seg på flere forskjellige stiler i løpet av sin karrière hvor goth-elementene har vært mer eller mindre fraværende. Prosentvis var allikevel det de mest hardeste låtene som dominerte under denne opptredenen. Selv om det var tilfredsstillende å få servert den nedtonede Vampiria og ikke minst den fantastisk stemningsfulle Wolfshade, groovet bandet mest da de spilte nyere låter. Jevnt og solid fra Moonspell, altså.
Immortal
Ingen overraskelse at Immortal var trakk mest folk denne dagen og det er vel overflødig å nevne hvor stappet konsertlokalet var under konserten. Tidligere på kvelden møtte jeg en uheldig vennegjeng fra Chile og Frankrike som hadde tatt turen til Inferno uten å ha bestilt billett (!) til denne fredagskvelden. De ble dermed pent nødt til å innta sin kalde øl på en bar i nærheten da det (selvfølgelig) viste seg at alle billettene var utsolgt. Triste saker.
Abbath deklamerte at bandet var tilbake for godt, men selv om ingenting som kjent varer evig er det iallefall et faktum at bandet har mange spillejobber foran seg de nærmeste månedene. Inferno var første stopp for veteranene, og her ble det som ventet full fres fra første sekund. Dessverre gled ikke alt så lett for nordmennene som den forventningsfulle fanskaren hadde håpet på.
Bandet slet tidvis med tekniske problemer av ulike slag, og medlemmene fomlet mer enn man skulle vente av et drevent band som Immortal tross alt er. Trommelyden ødela også mye i begynnelsen av konserten. Jeg husker konserten deres fra Wacken 2002 som en langt mer oppløftende opplevelse selv om både det strålende sollyset og tidspunktet for konserten talte imot dem der. Allikevel, det var tydelig at mesteparten av låtene var kjent stoff for det fleste, og folk rocket vilt under godlåter som Blashyrkh (Mighty Ravendark) og Tyrant.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Acopalyptic UggaBugga Space-War-Metal!
(06.05.99) Onsdag 12. mai; dagen før Himmelspretten: Du har med andre ord fri dagen derpå!
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.