Red Harvest: Sick Transit Gloria Mundi
I borettslaget der jeg vokste opp bodde en fyr vi kalte gir'ern. Årsak: Dagen rundt fløy han rundt og lot som han var en blanding av fly og ørn. De smått spastiske øvelsene ble utført mens hans - kontinuerlig - freste: GRRRRRRRR....! Folkens, helvete er løs! Red Harvest er ute med ny plate.
Red Harvest er et band i kontinuerlig utvikling. I norsk sammenheng har de alltid ligget på ekstremitetens rand og vel så det. Men nå tar de'n helt ut. Tyngre industri metal har ikke sett dagens (?) lys (?) noe sted på planeten vi bebor.
Mesterverket er signert norske musikere, idet de fikk utfolde seg i Akkerhaugen studio - under ledelse av den ytterst stødige produsenten Neil Kernon. (Ja, han som har hatt finga borti det meste.)
Akkerhaugen ligger i Telemark - viden kjent for sitt tungtvann, ikke sant? Men dette tungvannet var ikke tyskerne i nærheten av! "Sick Transit Gloria Mundi" ligner mer på mixen av tysk stål & den støyen som fortsatt står ut av bombekratrene i Nagasaki og Hiroshima - slik den formidles av støyguru Merzbow.
Altså; en gang i verden forsøkte David Bowie å lage et "skikkelig tungt band", under navnet Tin Machine. Undertegnede var blant de relativt få som digga dette bandet uhemma. Men hva tungt angår, kom de omtrent til fjerde utgave av "Svensktoppar på norsk". (Ja, det fantes en slik serie seint på 60-tallet. Hovedansvarlig: Arne Bendiksen.)
Red Harvest er revolusjonerende i form, og revolusjonerende i innhold. Slik Jimi Hendrix var det. Slik Ornette Coleman var det. Fullt kaos for de som befinner seg på utsida. Full lykke for oss som har kommet innomhus.
Jeg får lyst til å sitere salige Andy Warhol:
- If I say it's art, it's art.
Leve!
Del på Facebook | Del på Bluesky