Red Harvest får du ikke kjøpt billig!

Jeg er egentlig litt lei av å skrive bra ting om dette bandet, og jeg forsøker å være så objektiv jeg kan når jeg ser dem spille, men konklusjonen blir alltid at Red Harvest er helt vanvittig live. Selv på den bitte lille scenen på Maiden klarer bandet å levere stemningsfull mørke. Og vi, disiplene, står bare og tar imot. Konsert etter konsert.

---

Red Harvest / /

Av Svein Oskar Refsnes // 25.02.07

---

NORGES MEST UNDERVURDERTE BAND
Dette var en gang i tiden Norges mest undervurderte band, men så bestemte en ung mann seg for å gjøre noe med dette, og signerte bandet på sitt eget plateselskap: Nocturnal Art Productions (NAP). Bandet hadde før dette fem utgivelser som «mange hadde hørt om, men ikke på», og vært på support-turnéer for band som Type 0 Negative, Cradle of Filth og Cadaver.

På NAP fikk pipa en annen låt, og snart ble du regnet som tulling dersom du ikke hadde gått til anskaffelse av Cold Dark Matter-skiva eller sett bandet spille. Etter å ha vært på selskapet siden 1999, hoppet bandet over til Season Of Mist i 2006 og slapp DVDen Harvest Bloody Harvest, og nå altså skiva A Greater Darkness. Fredagens konsert var slippfest for sistnevnte skive, og det hadde blitt på forhånd annonsert at bandet skulle som første sett spille hele denne skiva. Behøver jeg nevne at denne skiva er überfet og at jeg var kjempespent på åssen den ville være live?

HVA SLAYER OG RED HARVEST OGSÅ HAR TIL FELLES...
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett dette bandet spille, men det har blitt mange. Det er litt som Slayer. Spiller bandet i byen, stiller man opp og får med seg konserten. Men det må også tilføyes at selv om du liker metal er det ikke sikkert at Red Harvest er noe for deg. Bandet spiller nemlig noe så sært som dyster industriel metal krydret med tekster om desperasjon., depresjon og livets uendelig mange motbakker, og trives i tillegg til dette med å spille musikken på en suggererende måte. Derfor er det heller ikke alltid fare for at man skal få varige nakkeskader på bandets konserter. Man blir nemlig svært ofte istedet stående å bare ta imot musikken, og merker ikke at ølen i ølglasset man står og holder har blitt pisslunka før konserten er ferdig.

Club Maiden
Det var også tilfellet denne fredagen. Undertegnede hadde aldri vært på Maiden før heller, but it's a first time for everything. Stedet var sjarmerende lugubert hvor bare de tøffesten i klassen din vil dra når de er på klassetur i Oslo. 20-årsgrense selvsagt, og Slayers Angel Of Death omfavner deg som piggtråd over naken hud i det du entrer lokalet. Maiden er delt i to, hvor det første er der du får kjøpt voksenbrus eller kan kikke på skrekkfilmer om du vil, og litt lenger inn, bak noen plankebiter og en solid butikkdør finner du konsertlokalet. Også med egen bar.

Null nakkeskade - bare uhygge
Den lave takhøyden gjør at scenen er lovlig lav i forhold til oss som står helt bakerst. Det er naturlig nok trangt om plassen, og i det konserten starter kan man bare glimtvis skimte vokalist Ofu Kahn langt der framme. Lokalet og mye publikum til tross: lyden var fortsatt ganske bra. Har sett Red Harvest spille med dårligere lyd enn dette. Vi gamlissene er i flertall, og siden dette heller ikke er noen typisk headbanging-konsert for de fleste av oss er det mange langhårede som står helt stille og mister kontakt med tid og rom.

For den ukjente leser høres det nesten ut som at det er en konsert med bandet Kraftwerk jeg beskriver her. La det være hevet over enhver tvil: bandet på scenen står ikke stille. Klarte man å få presset seg fram kunne man observere at på scenen var det tilnærmet massiv krig i seig gjørme, og musikerne jobbet for sitt bare liv med å klamre seg fast til gitarer, synther og hva de enn fikk tak i for ikke å drukne i den. Man håper alltid at det er potensielle rocke/metalstjerner i lokalet som ikke bare observerer dette, men som også lærer av bandet hvordan metal skal fremføres.

Scenen på Maiden er ikke stor, men likevel hadde man fått plass til fem godt voksne karer og deres tilbehør, samt sceneeffekter som ved overdrevent bruk glatt kunne gi dem mest drevne et epilepsianfall. Red Harvest-maskinen var rett og slett i kjempe form, og fra scenen ble vi bombardert av tung seig mørke og Ofu Kahns hyl. Dette er kunst. Dette er Red Harvest slik vi vil ha det!

Som lovet på forhånd spiller bandet HELE albumet «A Greater Darkness». Jeg har ikke fått hørt nok på skiva til å kunne uttale meg om det var noen vesentlige forskjeller på dette de spilte og hvordan det låter på plate, men at alle låtene hadde livepotensiale er det ingen tvil om. Vi snakker altså om ei skive hvor alle låtene kunne bli brukt som End Titles på en sinnsvak skrekkfilm. Dette kunne ikke bli dårlig.

Da Proprioception-låta (siste låt på siste album) tonet ut var det ikke en sjel som håpet at konserten var slutt med dette. Det var den ikke heller. Etter en kort pause var bandet tilbake, og tok med publikum tilbake til riktig gamle dager. Sett nummer to startet med Wounds fra There's beauty in the purity of Sadness, videre til Dead Men Don't Rape. Den var opprinnelig laget av eksperimento/destructo-bandet GGFS, men Red Harvest gjorde den til sin da de ga den ut på Sick Transit Gloria Mundi i 2002. I siste låt bar det tilbake til Beauty-skiva og dens fantastiske Sadness. Publikum var ekstatisk.

Jada, jeg er veldig begeistret for dette bandet, men er det rart? Dette bandet leverer ALLTID på konsertene sine. Hvert eneste minutt med øresus bør nytes om det er Red Harvest som har skyld i det.

Dette spilte Red Harvest

Sett 1. :

Antidote
Hole In Me
Dead Cities
Mouth Of Madness
Beyond The Limits Of Physical Xperience
Icons Of Fear… The Curse Of The Universe
I Sweat W.O.M.D
WarThemes
Distorted Eyes
Proprioception

Sett 2:
Wounds
Dead Men Don't Rape (GGFH-cover)
Sadness

Red Harvest @ Club Maiden, Oslo 23. februar 2007

---

Del på Facebook | Del på Bluesky