Richard Hawley: Truelove's Gutter

Er det kanskje Jim Reeves som har gjenoppstått?



Han er mest kjent som gitarist i Pulp, og du skal vite det er en lang vei derfra til hans arbeid som soloartist. Richard Hawley debuterte i eget navn i 2001, og har stort sett befunnet seg helt nede hva tempo og aggressivitet angår.

Det var også tilfelle, da han tidlig i dette millenniet samarbeida med sin bandleder Jarvis Cocker om ”Total Lee – The Songs of Lee Hazlewood”. Ja, da – han som sang sammen med Nancy Sinatra, og som definitivt befant seg langt der nede i det vokale register. Baryton, heter stemmeleiet – der bl.a. country-crooneren Jim Reeves og Brad Roberts i Crash Test Dummies også befinner seg, og hvor Pål Flaata kan finne på operere, når han ønsker det.

”Her er ingen hitsingler”, skal Hawley ha sagt da han leverte tapen til plateselskapet. Det har han rett i, hvilket ikke på noen måte betyr at albumet ikke inneholder fine sanger. Tvert i mot – her vrimler det av fine låter, alle komponert av Hawley sjøl.

Bandet hans kan telle opp til fire musikanter (pluss strykere), som spiller alt fra de streit trommer, bass, piano – men som også drar fram pumpeorgel, mandolin, tenorgitar, fiolin … Så vakkert, så vakkert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tilbakelent rockabilly med Richard Hawley

(25.11.24) Rockabilly-troubaduren Richard Hawley besørget salig, godlynt stemning i Operaen i Oslo søndag med sin sekstett uten at taket direkte løftet seg. Selvironisk, treffende og lidenskapelig gjorde han oss fornøyde, om enn ikke helt ekstatiske i de nesten to timene han holdt på. Vakker, melankolsk crooning og noen mer rocka partier.


Quart 2006: dag 4

(08.07.06) (Kristiansand/PULS): Fantastiske mørkemenn, berusende briter og en sprudlende herlig Marit Larsen var gårsdagens beholdning under Quart Festivalen. Vi holdt oss innendørs i går, og det hele skjedde i Hallen.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.