Strålende avslutning av Norwegian Wood

(Oslo/PULS): Frognerbadet viste seg fra sin aller beste side under siste dag av årets Norwegian Wood. Både artister og publikum storkoste seg i sola, og gjorde dette til en herlig søndag.

---

/ /

Av Espen R. Hovelsen // 17.06.02

---

Etter den regntunge og litt tamme lørdagen på Norwegian Wood, var sceneskifte enormt når søndagen tok til. Sol og sommer, og en enorm publikumstilstrømning under `familiedagen`, som festivalledelsen ynder å kalle denne søndagen. Godt over 7000 publikummere fant veien til Frognerbadet.

THE MARGARETS

Søndagens musikalske innslag tok til klokka to, da The Margarets tok scenen. Etter den gedigne hypen de var utsatt for da de endelig fikk gitt ut sitt svært etterlengtede debutalbum "What Kept You", har det ikke gått like lett som man kanskje kunne forvente. Bandet har fremdeles mye å gå på, både når det gjelder liveframførelse og låtmateriale. Dessuten er det alltid en håpløs oppgave å spille formiddagskonserter, for et publikum som stort sett er mest opptatt av å sole seg og slukke tørsten. Margarets spiller også litt for standardisert popmusikk til at publikum gidder å låne et par ører til bandet.

BO KASPERS ORKESTER

Halv fire er det klart for søta brors største eksportartikkel når det gjelder småfunky jazzrock. Enormt store har de blitt her i Norge, og med utallige utsolgte og kritikerroste konserter bak seg, var det nok mange som hadde store forventninger til Bo & Co.

Med en feiende flott versjon av "Ingenting Alls", var scenen satt, og derifra og ut var det plankekjøring fra et særdeles godt, men kanskje litt uinspirert liveband. Kan tenkes de var litt deppa etter Sveriges exit fra fotball VM tidligere på dagen!? Anyway, Bo Kaspers musikk er fortreffelig slumre i solen-musikk, og passet således ypperlig inn denne fantastiske ettermidagen i badet. Slagere som "Puss" og den vakre "Hon Är Så Söt" var nok manges höydare under Bo Kaspers kosetime.

SUZANNE VEGA

Ikke mindre hyggelig da amerikanske Suzanne Vega gikk på scenen som neste hovedattraksjon. Selv om hun aldri har fått noe ekstremt stort kommersielt gjennombrudd etter sine giganthits "Luka" og "Toms Diner" fra albumet "Solitude Standing helt tilbake i 1987 - har hun beholdt en trofast fanskare over hele kloden. Og kanskje vant hun enda noen nye hjerter under gårsdagens opptreden i Frognerbadet.

Hun åpner med minihiten "Marlena On The Wall", og spiller seg gjennom mye eldre materiale, samt en del ferskere stoff. Alt framført med sjelfull og intens ro med Vegas beherskede og vàre stemme. Ingenting å si på responsen fra 7000 solhungrige nå heller.

GRANT-LEE PHILLIPS

Grant-Lee Phillips spilte på Nowegian Wood tilbake i 1996 sammen med sitt band Grant Lee Buffalo, og var dengang et av høydepunktene på den da også solfylte festivalen. Og jaggu klarer han ikke å gjenskape den samme delikate stemningen nå seks år seinere. `Bøflene` er borte, men med solide støttespillere gjør Phillips en knallkonsert igjen. Vi så tendensene på Blå tidligere i år, da han turnerte alene med gitar og fiolinist - Grant-Lee strålte fra scenene dengang, og virka spillekåt som aldri før. Det samme tegnet var lett å spore også under gårsdagens konsert. Her har vi en artist som absolutt gir 110% og vel så det fra scenen, og med en stilsikker presisjon både hva gjelder gitarspill og stemmebruk.

Når låtmateriale han sitter på også er av solid klasse, både fra GLB-perioden og hans soloalbum "Mobilize", kan det ikke slå feil. Vi fikk klassikere som "Jupiter and Teardrop", "Mockingbirds" og selvfølgelig "Fuzzy", mens låtene fra "Mobilize" vokser stort for hver gjennomhøring. Spesielt tittelkuttet, "See America" og "Love Is A Mystery" gjøres på ypperlig vis.

Grant-Lee Phillips er en mann vi gjerne ser igjen i Oslo om ikke altfor lenge, får vi håpe.

POPSCORE

NRK-scenen på Norwegian Wood har beklageligvis vært nedprioritert her i Puls` dekning av festivalen, da vi kun har hatt èn person på plass i badet dette året. Det er her de håndplukkede kontraktløse banda har sin store sjanse til å nå ut til pengesterke platebosser, og det er faktisk mange av dagens største norske band som har spilt her de årene denne ordningen har ekstistert. Når vi går for å lade opp til bob Hund, dukker plutselig en gjeng blide herrer opp på den lille scenen, og dette låter såpass interessant at vi får med oss hele denne konserten.

Popscore spiller intelligent powerpop med fengende og gode låter, og virker å være et svært stødig liveband etter godt over hundre spillejobber siden oppstarten i 1998. I tillegg virker de selvsikre til tusen på scenen, og klarer å få med seg et godt antall publikummere foran scenen takket være en karismatisk sceneopptreden. De har den egenfinansierte EP`en "Sweet" på samvittigheten, som har fått hederlig omtale, også her i Puls. Så er spørsmålet om `de riktige` personene fikk med seg Popscores fine opptreden i går. I så fall trenger det ikke drøye så altfor lenge før noen signer disse fremadstormende vestlendigene.

BOB HUND

And then, Bob Hund. Vi skrev i går at Iggy Pop var en energibunt på scenen, men sammenlignet med de sinnsyke herjingene til Thomas Öberg virka Iggy faktisk gammel! Bob Hund har en høy status her til lands, og det var full take-off i Frognerbadet da et av de særeste og mest fascinerende rockeband Sverige har fostret de siste åra, gikk på scenen kvart på ni.

Og bandet, eller rettere sagt Öberg, hadde publikum i sin hule hånd fra første sekund. De resterende bandmedlemmene er kun statister, mens vokalisten kjører hele showet, og er Bob Hund. Han gir absolutt alt av seg selv, og selv om det kan virke påtatt og patetisk, er det bare så hysterisk morsomt at man må ha vært i svært dårlig humør for å ikke trekke på smilebåndet av herr Öbergs sceneopptreden.

Vi fikk to nye låter, og en hitparade det lukta svidd av fra svenskene, som var en verdig avslutning på en ordentlig så trivelig søndag på Norwegian Wood.

Dermed kan festivalledelsen puste ut etter nok et vel gjennomført arrangement. Til tross for den regnfulle lørdagen, var det mye folk tilstede også da, mens søndagen sikkert betona seg som paradis sett gjennom hovedmann Jørgen Rolls briller. Skal man utsette noe på årets festival, må det være at programmet med letthet kunne vært booket noe mer spennende enn hva som var tilfelle. I følge mine beregninger er det kun Iggy Pop og Gemma Hayes fra årets program, som ikke har gjesta Oslo i løpet av det siste halvåret. Altså mange gjengangere å spore blandt banda som spilte i år, og de absolutte toppnavnene manglet. Allikevel, ingen tvil om at Norwegian Wood er en deilig start på festivalsommeren, og at vi helt sikkert får oppleve Norwegian Wood til neste år.

Lørdag i badet.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky