Startvansker for Norwegian Wood
(Oslo/PULS): Det ble ikke den gedigne rock`n roll-opplevelsen mange hadde forventet seg på lørdagens utgave av Norwegian Wood i Frognerbadet. I tillegg til at været sviktet til de grader, gjorde et par av bandene det samme. Men med Iggy Pop, dukket festivalstemningen opp for alvor.
Norwegian Wood 2002 / /
Etter noen fantastiske sommeruker i hovedstaden, var det selvfølgelig tilbake til hverdagen da Norwegian Wood tok til på ordentlig lørdag formiddag. Festivalen har ikke akkurat vært bortskjemt med godvær under sin levetid, og lørdagen var intet unntak. Regnet hølja ned, og salget av regnfrakker var vel blandt det mest innbringende i salgsbodene.
Et grått og regntungt Oslo klarte allikevel å friste godt over 5000 til Frognerbadet denne lørdagen, men det tok sin tid før folket fant fram. Da det nye norske stjerneskuddet Askil Holm entra scenen som første artist, var det neppe et tresifra antall publikummere tilstede. Det å stå på scenen tidlig på formiddagen, i regnvær, og med VM-match mellom Danmark og England paralellt, er en lite takknemmelig oppgave, men Askil viste seg fra en proff side, og gjennomførte settet sitt på en overbevisende måte. Tydelig at denne karen har noe stort på gang, der han overbeviser med sterkt låtmateriale og god liveframførelse. Men, han fortjener nok et større publikum enn det han hadde i går.
Irske Gemma Hayes var neste artist ut på hovedscenen. Dette var for undertegnede et totalt ferskt bekjentskap, og det viste seg å være helt ålreit musikk, men definitivt ikke nok til å få opp stemningen blandt det fremdeles relativt folketomme badet. Hun leverer sin erketypiske folkinspirerte irske rock med grei presisjon, til tross for at bandet etter sigende var svært så fyllesjuke etter gårsdagens fuktige bytur i Oslo. Men, om dette er en artist som passer inn på en festival som Norwegian Wood, er vel kanskje ikke helt sikkert. Det blir noe tamt og uspennende, men allikvel en grei gjennomført konsert fra Gemma Hayes.
Deretter gjøres det klart for de svenske jenterockerne i Sahara Hotnights, som med sitt siste album "Jennie Bomb" har erobret mange fans her til lands. De har spilt sammen siden de var elleve år gamle, og har i tillegg til Jennie Bomb gitt ut skiva "C`mon Let`s Pretend".
Det er mye energi, pågangsmot og vilje i Sahara Hotnights, men foreløpig er ikke låtmateriale av spesielt høy standard. Det er slettes ikke dårlig, men altfor ordinært. Upretensiøs rock`n roll av greit standard, men det tar aldri av, og blir veldig forutsigbart og kjedelig i lengden. Til tross for at publikum etterhvert begynner å øke kraftig i antall, klarer ikke bandet å imponere og fenge så altfor mange av oss.
Gluecifer derimot, er et festivalband med store bokstaver. Her snakker vi rock`n roll med sjarm og fete melodier så det holder. De har i lang tid vært kjent for å være ufattelig mye større i Sverige enn her i moderlandet, men har med sitt siste album "Basement Apes" slått til for fullt også her hjemme. Gluecifer har trøkk og energi så det holder, og leverer et glitrende sett foran et etterhvert så velfylt Frognerbad. En velkledd Biff Malibu lar regn være regn, og kjører på med ei settliste som inneholder de tøffeste låtene fra bandets egen karriere, samt at de i ekstranumrene gjør supre covre av Priest-klassikeren "Living After Midnight" og Cheap Trick}`s "Surrender". Og helt til slutt, bandets største hit so far, "Easy Living".
![]() GLUECIFER: Endelig kom trøkket! (Foto: Lene Hoem Røysum/PULS) |
Tydelig at Gluecifer er bedre nå enn de noengang har vært, og endelig får publikum servert et heftig rockekjør som klarer å engasjere stort sett alle de fammøtte. Lørdagens høydepunkt hittil!
Mye har vært sagt og skrevet om Black Rebel Motorcycle Club, ikke minst her i Puls. Det selvtitulerte debutalbumet er fremdeles like genialt, men med den på grensa til skandaløse konserten på John Dee tidligere i år friskt i minne, var det med stor skepsis vi venta på denne amerikanske trioen. Selv kan jeg ikke helt forstå at festivalledelsen har gjort noe særlig god research når de booka dette bandet som et av trekkplastrene til festivalen. Ikke med tanke på de dårlige livekritikkene de fikk sist gang de gjesta byen, men rett og slett av den grunn at dette bandet ikke riktig egner seg på en festival. B.R.M.C. spiller innadvendt rock som kler et mer intimt lokale enn hva en utendørsarena kan by på. Og det skulle vise seg å være rett. Bandet virker noe mer oppegående og inspirerte enn sist gang, men selv om framførelsen egentlig er upåklagelig, er det på ingen måte noen spennende affære publikum er vitne til.
![]() BLACK REBEL MOTORCYCLE CLUB: Fremdeles noe uforløst over disse gutta (Foto: Lene Hoem Røysum/PULS) |
Uttyrkket `best på plate` må nok en gang taes i bruk når det gjelder B.R.M.C., for det er fremdeles mye gnist som mangler når disse gutta står på scenen. Publikum i Frognerbadet virka å være av samme oppfatning, og lot til å bry seg mindre og mindre om hva som skjedde på scenen etterhvert som konserten skred frem. En viss antyding til liv, fikk vi oppleve da siste låt "Whatever Happened To My Rock'n'Roll (Punk Song)" ble framført, men alt i alt var det igjen et skuffende skue å oppleve mc-klubben live.
Til slutt denne lørdagskvelden, var det klart for the main attraction - Iggy Pop. En av rockehistoriens mest kjente figurer skulle fylle tomrommet som ble da Tool feiga ut på for en drøy uke siden. Den lille spinkle mannen er fremdeles den energibunten han alltid har vært, og publikum tar hjertelig imot denne legenden da han fiser inn på scenen cirka klokka ni. Den nå 55 år gamle rockeren viser ingen nåde, og spretter rundt på scenen som om han skulle vært minst tretti år yngre enn det han er.
![]() IGGY POP: Still crazy after all these years (Foto: Lene Hoem Røysum/PULS) |
Og publikum lar seg fascinere til tusen, og gir Iggy den mottagelsen han fortjener. Når slutten nærmer seg, og klassiske låter som "A Real Wild Child", "Passanger" og "I Got A Right" strømmer ut, er det ingen tvil i verden om hvem som er kongen av Norwegian Wood`s første dag.
Søndag i badet.
i badet.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.