Popscore: Sweet EP

Sekstett med geografisk utgangspunkt i nordvestlandet og Oslo-området. Med andre ord - studenter. De debuterer med en 5-spors EP, og her er det all grunn til å holde øra på vidt gap.


Det første jeg tenkte var: Ultravox! Men jeg skjønte raskt at det hadde mest med vokalisten, Frode Aga, å gjøre - ikke bandet som sådan.

Popscore er nemlig ikke noe tilbakeskuende pop-band. Men pop-band, det er de.

Hvor ofte hører du et mini-album der alle sangene er av en kvalitet slik at du ønsker å høre dem påny? Slik sett er "Sweet" et ypperlig innspill i debatten om "framtida" - som enkelte mener vil bestå av 4-5 timer lange album... Trøste og bære. Heller da, fem sanger som virkelig holder!

Popscore kan tilsynelatende det meste innen sin sjanger allerede. De skriver like stilreint som Frank Hammersland, og er like gode enten de køler på eller er ute etter mer luftige og ledige stemninger.

Uttrykket "køler på" skal forresten ikke oppfattes for bokstavelig. Popscore er et sofistikert pop/rock-band som legger stor vekt på varierte arrangement, til fordel for bånn pinne hele tida. Oppsiktsvekkende nok, all den stund de er satt opp med to gitarer (og altså ikke keyboards). I slike tilfelle fins det nesten alltid i hvert fall en gitarist som bare stille amp'en på 11... Men ikke i Popscore. (Fins han, får han i så fall ikke lov.)

Anbefales på det varmeste, og vi presenterer: Popscore! På vokal og gitar; Frode Aga. Gitar og vokal; Ole Rasmus Hjelle. Gitar og vokal; Otto Pay. Bass og vokal; Odd Inge Rand. Trommer: Alf Magne Hillestad.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.