Hip hop-festivalen Norwegian Wood?
Dagbladet bruker ikke mindre enn to dager på å akke seg over Norwegian Wood, en festival som ifølge avisas kommentatorer preges av "uambisiøs booking". Hvorfor kan ikke Norwegian Wood få lov å være Norwegian Wood?
Det er greit å være føre var, men kritikken kommer unektelig på et merkelig tidspunkt - et år da festivalen har samla bortimot 12000 mennesker, og høyst sannsynlig gått med solid overskudd.
Her er et knippe sitater fra Dagbladet:
"De må rett og slett våge mer."
"...en festival preget av uambisiøs booking og et helt uspennende program."
"... mens for eksempel den nye hiphop-bølgen var uten representanter."
Oppå det hele får det gode været skylda for solid publikumstilstrømming.
Men er det sånn at alle festivaler på død og liv eksempelvis bør ha (den etter hvert langt fra nye) hiphop-bølgen representert? Jeg kan ikke forstå det. Ikke fordi jeg har noe imot hiphop, men fordi jeg liker festivaler som har særpreg.
(En parantes: Roskilde har med åra blitt så stor, at særpreget etter hvert består i at sågodtsom all populærmusikk skal representeres. Men i år trår de feil, i det minste i ett henseende: Aqua har ingen verdens ting i Roskilde å gjøre, verken på Orange Scene eller noe annet sted på dyrskueplassen!)
Men - altså: Hvorfor skal alle festivaler på død og liv være så forbanna fremadskuende? I musikalsk forstand?
Poenget er jo at den gamle rocken fremdeles og til stadighet, nærmest hver dag, rekrutterer band bestående av purunge musikere. Fra Frognerbadet-plakaten i år er det nok å nevne Crowtown, The Substitutes, Woo, Gus Panser og Fountainheads, delvis også Madrugada og Teenage Fanclub - for ikke å snakke om Håkan Hellström!
Alle disse artistene spiller god, gammeldags rock, i en eller annen form - men er de av den grunn gammeldagse? Nix. Den som bevegde seg nær scenen under settet til Hellström, fikk garantert et ganske annet inntrykk.
 TUNGTVANN: Er det nå så sikkert at Poppa & Jørg. hadde sklidd så veldig fint inn i miljøet på Frognerbadet? ( ) |
Er det virkelig så sikkert at f.eks. Tungtvann hadde berika dette musikalske miljøet? Jeg tviler på det - og er det nødvendigvis et smart trekk å dra inn en type band store deler av publikum kort og greit vil dra på skuldrene av?
Når Øyafestivalen dras inn i denne sammenhengen, blir det bare helt feil. Øya er en festival eksplisitt vinkla på up and coming, unge, fortrinnsvis usigna band. I en slik sammenheng ville det jo være mildt sagt merkelig ikke å inkludere hiphop & house & techno og alt som er "moderne"!
Men på Norwegian Wood...?
Hva det gode været og dets betydning angår, tør jeg anbefale en telefon til Kalvøya-general Paul Karlsen. Han husker sikkert det året da han hadde Peter Gabriel - på toppen av sin karriere; etablert og innovativ så det holdt - for 1500 i øspøsende regnvær...
Mer enn å sjele til hva som til enhver tid er trendy, er min beskjedne oppfordring til Norwegian Wood-arrangørene:
Fortsett og gjør det dere sjøl syns er moro! Book de banda dere sjøl liker! Slikt blir det sjel av - og så langt ser det jo ut som om deres egen smak og behag deles av opptil flere mennesker med bosted i Oslo & Omegn.
Hadde det vært opptil meg, skulle dere forlengst vært innehavere av Oslo Bys Kulturpris!
Del på Facebook | Del på Bluesky