Gåte: Iselilja
"Iselilja" har snurret med jevne mellomrom i løpet av de siste to ukene hjemme hos denne anmelderen, men til tross for at skiva inneholder mange sterke låter lar innertieren vente på seg.
Du får ingen radiakale stilendringer på denne andre fullengderen til trønderbandet Gåte. Fremdeles snakker vi altså om en blanding av gamle folketoner og rock.
Superprodusent Kåre Chr Vestrheim har selvsagt gjort en særdeles god jobb også på "Iselilja". Et av de punktene han har vektlagt i produksjonen, er å få stemmen til Gunnhild Sundlie til å ta av på de rette stedene, og være avbalansert der det trengs. Timing, altså. Og det har han også klart. De litt irriterende hikstene er ikke like tilstede som de var på "Jygri", og frøken Sundlie har en varsomhet i stemmebruken på de rolige låtene som virkelig gir sjelefred hos lytteren.
En annen forskjell fra tidligere er at fela til Sveinung ikke får like mye spillerom i lydbildet som tidligere. Synther og gitarer har i de fleste tilfeller tatt mer over, og det er i grunnen helt ok.
Første halvdel av skiva er vesentlig sterkere enn andre halvdel, med "Fredlysning", singelen "Sjå Attende", "Knut Liten Og Sylvelin" og "Du Som Er Ung" som triumfkortene. De veldig neddempede låtene "Sjåaren" og "Gjendines Bånsull" er fine nok, men samtidig litt kjedelige. "Rike Rodenigår", "Ola I" og "Jomfrua Ingebjør" er middels gode typiske Gåte-låter.
Jeg syntes fremdeles at Gåte er mange hakk sterkere live enn på plate. Likevel er "Iselilja" et par ørsmå hakk sterkere enn "Jygri" - men vi venter fortsatt på det helt store fra Gåte.
Del på Facebook | Del på Bluesky