NW Dag 4: Audioslave innfridde totalt!

(Oslo/PULS): Norwegian Woods fjerde dag ble enda en suksess, og årets festival kan oppsummeres med meget positive fortegn. Søndagen gav en fin blanding mellom både norsk, svensk, engelsk og et amerikansk superband.

---

Fireside, Gåte, Skin, Hellacopters, Audioslave / /

Av Odd Inge Rand/Espen Hovelsen // 16.06.03

---

FIRESIDE

Kristofer Åström og hans band Fireside hadde fått den litt utakknemmelige oppgaven med å åpne den siste dagen av årets Norwegian Wood klokka 14. Aldri noen enkel oppgave å skape liv på denne tida av døgnet, og spesielt vanskelig på en søndag. Bandet gjorde så godt de kunne for å komme i nærkontakt med en stadig fullere gressplen, og gjennomførte forsåvidt en prikkfri konsert, i motsetning til deres forrige norgesbesøk på Blå i mai.

I dag hadde lydmenneskene gjort jobben sin, og vokalen til Åström satt som den skulle. Vi snakker altså den samme Kristofer Åström som med sitt sideprosjekt Kristofer Åström & Hidden Truck har levert noen av de beste singer/songwriter-skivene fra nordisk grunn i løpet av de siste årene. Fireside derimot er straight hardcore, framført med kraft og guts. Et personlig høydepunkt var "Follow Follow" fra sistealbumet "Get Shot". Ellers kunne bandet spart seg for en del uintelligente kommentarer fra scenen, som sikkert var morsomt ment, men til tider ble noe småpinlig.

GÅTE

Trønderske Gåte har utallige ganger vist seg å være et tvers igjennom genialt liveband. Til tross for noen tekniske problemer, viste de på Norwegian Wood for n`te gang hvilken kapasitet de innehar fra scenen.

Den hulderske sceneopptredenen til Gunnhild Sundli, i tett samspill med broder Sveinung på fele og keyboards, og norges desidert mest utagerende gitarist Magnus Børmark, er virkelig et fengslende skue. Settet består stort sett av låter man har hørt på tidligere Gåte-konserter, og som vanlig åpner det hele med den trolske "Grusomme Skjebne" fra debut ep`en. "Jygri"-låter som "Benedikt og Årolilja", "Snåle Mi Jente" og "Springleik" dukker også selvfølgelig opp, og framføres relativt knirkefritt, til tross for noen tekniske problemer underveis. Den nye singelen "Statt Opp" får vi også, men denne låta er langt ifra det beste bandet har levert. Avslutninga byr på same procedure as always, med "Bruremarsi Frå Jämtland". Gåte klarte, som det eneste av banda som spilte tidlig på dagen denne helgen, å skape et mektig trøkk i Frognerbadet.

SKIN

En viss forventning og spenning ble knyttet til Skins første solo-opptreden her til lands, etter uttallige sagnomsuste Skunk Anansie-konserter siden oppvarmingsjobben for Therapy? på Sentrum Scene høsten '95.

SKIN: Kjedet rævva av Frognerbadet. (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Og Skin imponerte hun, men ikke slik vi skulle håpet. I skrivende stund innehar hun nemlig rekorden i å være det mest kjedelige som har blitt presentert fra en scene i Frognerbadet i hele festivalens historie. Ikke fordi at det var dårlig spilt, dårlig sunget eller direkte dårlige låter. Fordi vi rett og slett hadde ventet oss en litt mer sprudlende solodebutant på bakgrunn av slik vi kjenner henne fra før. Hennes album Fleshwounds har omtrent blitt slaktet overalt, og kan karakteriseres som et sutre-album av dimensjoner. Det handler nemlig om personlige triste hendelser som samlivsbrudd og diverse. En trist hendelse er det vi kan karakterisere hennes opptreden på Norwegian Wood også. Drepende kjedelig.

HELLACOPTERS

De svenske rockerne i Hellacopters har hatt et stort navn her i Norge i mange år, og har gjort utallige konserter her. Men det er først med sine to siste skiver at bandet har tatt steget opp fra undergrunnen og til det brede lag av publikum. Spesielt "By The Grace Of God" har nok skaffa bandet mange nye tilhengere. De er betydelig mer poppa og melodi-orientert nå enn hva de var i starten av karrieren, men i livesammenheng er det fortsatt steintøff rock`n roll vi får servert.

HELLACOPTERS: Svingte bra. (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Mye folk tok turen ned foran scenen for å headbange og juble for sine svenske idoler, som vartet opp med en god konsert. Hovedtyngden var lagt på "By The Grace of God", og spesielt tittelkuttet (som åpna konserten) og ultracatchye "Carry Me Home" får det til å svinge bra i Frognerbadet. Et særdeles ypperlig vorspielband, som varmet alle som venta på søndagens headliner Audioslave.

AUDIOSLAVE

Hele Frognerbadet våknet og reiste seg endelig da Chris Cornell og restene av Rage Against The Machine entret scenen. Egentlig er det litt urettferdig å titulere dem på den måten, for Audioslave har forlengst bevisst at de er et ordentlig band og ikke et sammensatt prosjekt.

AUDIOSLAVE: Satisfaction guaranteed. (Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Debutplaten Audioslave har blitt rost til det kjedsommelige, og da både RATM og Soundgarden har vært store liveband så knyttes det seg noen helt absurde forventinger til Audioslave fra scenekanten. Det virker ikke som Cornell & co har tatt noen særlig skade av alt presset de sikkert har vært utsatt for, og de leverte en bunnsolid konsert foran et engasjert publikum. Låtene fra debuten ble levert med overbevisning, og Cornell sang som ventet så nakkehårene reiste seg på blant annet låter som "Like A Stone", "Set It Off", "Show Me How To Live" og "I Am The Highway".

TIM COMMERFORD: Med tunge skyts. (Foto: Odd Inge Rand)

Et rolig innslag i midten med Chris Cornell alene med kassegitar ble et fint intermezzo, da han tok oss igjennom Elvis Costellos "What's So Funny 'Bout Peace, Love And Understanding". Det var ikke den eneste coveren som ble spilt da både Electronics "Getting Away With It", The Clash' "White Riot" og The White Stripes' "Seven Nation Army" også dukket opp på setlisten. Audioslaves opptreden kan oppsummeres som et band som imponerende nok har innfridd alle forventninger, de har stor spilleglede og når de også spilte foran et engasjert og bra publikum så ble denne avslutningen av årets festival en skikkelig innertier.

Norwegian Wood: Torsdag
Norwegian Wood: Fredag
Norwegian Wood: Lørdag

---

Del på Facebook | Del på Bluesky