Diverse Artister: ScandalNavia
Et album som spriker i altfor mange retninger, og med altfor mange forskjellige acts. Helt feil, nemlig! Det kunne riktignok lett vært slik, men med de respektive egenartene ved fullstendig lag, og samtidig et så genuint sound, er dette albumet med de fremste, skandinaviske, rett og slett obligatorisk. Ikke alle sporene er like overbevisende, men helheten er et praktfullt dokument.
For alle som overvar jammen på Rockefeller tidligere i høst, vet vi også hvor fornøyelig dette selskapet er også live. Både der og på plata, blir beviset på hvor oppegående og levende den nord-europeiske hip hop-scena er, tydelig manifestert. Ikke bare er utøverne flere i tallet, det er også oppsiktsvekkende høy kvalitet på veldig mye av innholdet.
Albumet åpner med tittellåta, som heseblesende ble lansert live på årets HitAwards. Heldigvis har den mer for seg på plate enn live, hvor det lett blir mye kjefting i munnen på hverandre. Her kommer den skandinaviske kremen til orde, og om det ikke er det beste kuttet, er det stor kuriøsitetsverdi i den.
Den låta er, i tillegg til mange andre, produsert av Tommy Tee. Hvordan mannen har overskudd til alt han driver med, er meg uforståelig. Spesielt når han i tillegg gjør en ofte forrykende jobb. Mange av folka i stallen hans er selvfølgelig også representert her, som Warlocks, Opaque, Diaz, N-Light-N. Spesielt gjør Diaz og Opaque bra saker i selskap med andre dansker og svensker her.
Men det var dette soundet. Selv mine ikke-rap-likende venner har lagt merke til det. Nyansene som gjør spesielt det norske og svenske uttrykket til noe eget. Om man liker det eller ikke er uvesentlig, egentlig, egenarten vinner over slikt.
Prosesser mann ikke har kontroll over har formet scena i nord til et praktfullt uttrykk i hip hopens alle former. Slikt blir det gode vibber av, og et album man skulle tro spriket i alle retninger, forblir et forenende manifest på hvilke krefter som finnes.
Er det noen høydepunkter her da? Jovisst, flere. Å skulle ta for seg samtlige enogtjue spor, sier seg selv er tøysete, og også unødvendig. Mest overraskende er kanskje Gatas Parlaments bidrag "Asfaltevangeliet", som både er godt produsert i Jesters kjeller, og inneholder metaforer, rim og flyt til å både tenke og le av.
Ellers er det morsomt å høre at Latin Kings fortsatt holder koken. De E Knas er et av albumets aller beste, og det kommende albumet er ikke annet enn å glede seg til. Tungtvann leverer selvfølgelig også godsaker, og likeså Trippel Ett, Ken, Petter, Timbuktu & Promoe og Profilen.
Skiva er nok varierende, men det som virkelig treffer her, er gjør det allikevel vel verdt. Dessuten blir man nærmest rørt av at slike koalisjoner blir gjennomført. Sterk dokumentasjon, folkens. Venter håpefullt på neste live-jam.
Del på Facebook | Del på Bluesky