T.P. Allstars: Norske Byggeklosser

Tommy Tee kan med sitt hop-imperium som oftest skryte på seg høyere og høyere kvalitet på sine produkter. På “Norske Byggeklosser” skjer veldig lite tilfeldig, noe som har resultert i et særdeles solid og helstøpt album, men samtidig også temmelig fritt for lekne utskeielser.


Tittelen er i så måte veldig passende, for dette er nettopp norsk, og det er byggeklosser. Stødige byggeklosser som ikke lar seg velte uten videre, men som er komprimerte av Allstars’ evner, driv og ikke minst alvor. Miljøet rundt Tee har, som oftest velfortjent, inntatt en dominerende stilling innen norsk hip hop, og de vet å forsvare denne posisjonen. De er tydelig klar over den, og legger alt annet enn skjul på det. Selvironi må du grave dypt for å finne her, og i lengden blir hele kongepreiket en tanke hemmende for plata, sjargong eller ikke.

Imidlertid er det oppsiktsvekkende mange av de 19 låtene som er en fryd å engasjere øret i. Spesielt der hvor de er gjestet av amerikanske rap-celebriteter, men også på de “rent” norske låtene. Rappingen er blitt bedre enn ved forrige anledning, og spesielt Warlocks og N-Light-N renner av seg ord på fordelaktig vis.

Ulempen ved å finne et bra sound er at det er lett å bli dvelende ved det for lenge, og i så måte er det ikke så mye nytt og utprøvende fra T.P.-stallen. Det går mye i samme tralten, med halvmørke, symfoniske temaer. Produksjonen er litt vel helhetlig, og et lite snev av ekperimentering hadde vært både forfriskende og spennende. Kjedelig blir det likevel sjelden, og her fins virkelig temmelig få svake spor. Sjelden kjedelig. Her snakker vi definitivt stødig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Holmlia-konsert mot rasisme på onsdag

(08.02.01) Noora, Sissel Kyrkjebø, Tommy Tee, Kjell fra Infinity og Kamillo er blant artistene som stiller opp og holder konsert mot vold og rasisme på Holmlia 14. februar. Selve konserten avholdes fra kl. 18.00 til 21.00 i et telt med plass nok til 3500 mennesker. En symbolsk inngangssum à kr. 20,- går direkte til det lokale engasjementet mot vold og rasisme.


Med Sentrum Scene mot rasismen!

(08.02.01) Tirsdag i neste uke, 13. februar, gjøres det klart for en større rock-mønstring mot rasismen i hovedstaden. Bertine Zetlitz kommer, det gjør også D´Sound - og flere. Generalsekretær i Sven Mollekleiv spør om også DU kommer? Vi finner liten grunn til å redigere hans appell:


Diverse Artister: ScandalNavia

(11.10.00) Et album som spriker i altfor mange retninger, og med altfor mange forskjellige acts. Helt feil, nemlig! Det kunne riktignok lett vært slik, men med de respektive egenartene ved fullstendig lag, og samtidig et så genuint sound, er dette albumet med de fremste, skandinaviske, rett og slett obligatorisk. Ikke alle sporene er like overbevisende, men helheten er et praktfullt dokument.


Hip Hop DON'T Stop

(23.09.00) (Oslo/PULS): Å anmelde et tre timers hip hop-maraton er nærmest fullstendig meningsløst. Men når det tross alt var utsolgt, og dermed flere som aldri kom seg innenfor dørene, er det vel kanskje allikevel på sin plass å la dem få vite hva de gikk glipp av. Angre nå, på at dere ikke kjøpte billett på forhånd, for dette var virkelig storstas.


Diaz: 2050

(10.08.00) Jessheim i huset! Med en merittliste lang som lite annet, var tiden inne for Diaz til å levere sin albumdebut. Mye av æren skal Tommy Tee ha, som ikke bare har holdt Diaz i tømmene til tiden var moden for en langspiller, men også for å ha gjort en stort sett utsøkt produsentjobb. Ingen direkte hårreisende spennende skive, men nydelig som grøt.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.