Gatas Parlament: Holdning Over Underholdning
Kall meg kommunistjævel/Og jeg syns det er fint sagt. Dette er Gatas Parlament, og jeg takker Skaperen for at disse gutta ikke ble nazister! På Europa-partiet til Le Pen kunne de nemlig kommet til å gjøre alvorlig skade. For Gatas Parlament slår. Hardt.
Aslak & Elling Borgersrud hekter seg historisk til tradisjonen som på 1920- og 30-tallet ble båret fram av såkalte tramgjenger. Ungdommer (som regel), som reiste rundt med hovedoppgave å propagandere: For sosialisme & revolusjon = arbeiderklassens maktovertakelse.
Deres våpen var kultur. De framførte kampsanger, de lagde teaterstykker og revyer. Alltid lot de seg lede av parolen Mao Zedong omtrent samtidig oppsummerte i denne parolen:
Tjen folket!
For Gatas Parlament er rap-kulturen et våpen. Mot alt de hater. Popkulturen, kapitalismen, snuten, A4, fascistene, holdningsløshet, sosialdemokratiet, imperialismen, porno, homofobi. På sett og vis er de Norges mest politisk korrekte band. På den annen side er de det stikk motsatte. For er det politisk korrekt, 2002, å være for væpna revolusjon? For å bruke Parlamentets eget språk: Jeg trur faen skjæra meg de er det - for væpna revolusjon!
Selvfølgelig er de også for Vålerenga - mot Lyn.
Den ene sida har Oslos stolthet
Den andre har penga
...
Østkanten har Lyn
Og vi har fåkkings Vålerenga
Nå sier riktignok ligningsbøkene at den kapitalisten som eier Enga er sånn rundt regna 1 milliard ganger rikere enn han som eier Lyn. Men, skitt au. "Østkantens Pøbelvelde" har alt som skal til for å gjøre den til en klassiker på Klanens bussturer til bønda i det ganske land. Jeg mener; en "lyrisk krysstakling" - den smaker det virkelig... lyrikk av!
Det siste jeg skal si om tekster:
Jeg er allerede dømt
For vold mot offentlig tjenestemann
Så snutefaen
Kom deg vekk med en eneste gang
(Fra "Proletarparty (Faen Til Prat Del III)")
Altså: Gatas Parlament er politisk korrekt på den måten at de befinner seg på venstresida. Men de stemmer ikke på pyntelige Kristin Halvorsen. Gatas Parlament befinner seg midt i den gjengen som forsvarer seg med finlandshetter og murstein.
Revolusjonen er ikke noe teselskap!
De er noen rever til å rap(p)e. Det er virkelig kunst å stable så mange vokaler og konsonanter etter hverandre - i riktig rekkefølge; sånn at det hele gir mening.
Lydsporene er ikke spesielt oppfinnsomme, men de funker. Som sagt: Dette er propaganda. Innholdet er alt, formen er bare overbygning; en nødvendighet for å å få budskapet overbragt.
Om du tar omveier rundt dette albumet, går du sannsynligvis glipp av den eneste norske plata som skriver historie i det herrens år 2002. Det handler om samplingskulturen - javel. Men det handler også om dette: Alt - absolutt alt! - ml-bevegelsen presterte av politisk kultur på 70-tallet er lyserød Stoltenberg-retorikk om du måler det mot "Holdning Over Underholdning".
Så lurer du kanskje på hvordan den endte: Kampen mellom "Nå Om Da'n" i Steely Dan-original - og den som nå lanseres i gammel tango-versjon?
Vi snakker knus. Donald Fagen ruler!
(NB. Vi gjør oppmerksom på at vi i denne anmeldelsen gjentatte ganger har gjort nytte av den såkalte sitatretten. Således har vi på forhånd ikke innhenta tillatelse hos opphavsmann/forlag.)
Del på Facebook | Del på Bluesky