Saint Etienne: Sound Of Water

"Sound Of Water" er en skive full av skvulpende sommermusikk som gjør seg bedre i en åpen seilbåt enn i en hurtiggående cabincruiser. Ja, det er nesten så "Sound Of Water" grenser til å bli for behagelig. Med sine små trommetakter, et poporgel og en liten vag stemme, er det ikke mye å la seg skremme av her. Men så er det da heller ikke meningen.


Du vil sikkert lese masse godord om Saint Etienne i mange tidsriktige magasiner. For musikk som Saint Etienne har etter hvert blitt noe av det riktigste man kan høre på. Søt popmusikk med et touch av elektro. Det er liksom det som gjelder.

Det finnes et par låter på denne skiva som gjør at man kunne være fristet til å slå yatzy med terningene. Men det finnes også de som rett og slett blir litt for kjedelige.

Jeg utroper singellåta "Heart Failed (In A Back Of A Taxi)" til den suverent beste låta, men kommer sikkert til å angre på mot slutten av sommeren. Den er nemlig en slik du kan gå skikkelig lei av. Men akkurat nå fungerer den helt perfekt.

Det andre åpenbare høydepunktet er den andre singelen, "How We Used To Live", som ikke gir seg før det står 9:02 på displayet.

Om Saint Etienne ikke klarer, eller ikke ønsker å lage flere skikkelige fengende poplåter, er jeg sannelig ikke sikker på. For en skive fylt med låter som singlene ville uten videre vært å betrakte som en av årets utgivelser. Men resten av låtene blir for... ja, nesten uinteressante.

Alt i alt vil jeg karakterisere skiva som bra. Men hvis man først skal ha musikk som dette vil jeg heller anbefale Broadcast sin noe mer krevende skive, "Noise Made By People". For meg er "Sound Of Water" litt i letteste
laget.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Britisk retrospektiv sommerdrøm

(20.09.21) London-trioen Saint Etienne har nylig gitt ut sitt tiende album siden debuten «Foxbase Alpha» fra 1991. Og nok en gang blir en Saint Etienne-utgivelse å betrakte som et konseptalbum. I vanlig forstand er «konsept» avvikende fra standarden hva angår artisters diskografi. I Saint Etiennes finurlige, club-dub-ambientbaserte, indiedance-sky er «konsept» nærmest normalen.


Saint Etienne: Words And Music By Saint Etienne

(23.05.12) Er det noe som heter indie dancefloor-pop? Ja. Det staves Saint Etienne.


Tamt Etienne

(10.07.00) Quartfestivalens utendørsavslutning, og en av konsertene undertegnede gledet seg veldig mye til, innfridde bare tidvis det man hadde ønsket. Publikum frøs, og musikken fra scena klarte sjelden å stille opp mot kveldskulda som kom snikende.


Livredd for England vs. Tyskland!

(14.06.00) - Portugal-kampen var en katastrofe, men jeg velger å se slik på det: Tyskland spilte heller ingen toppmatch. Lørdagen blir et leve eller dø; jeg tror egentlig ikke jeg får sove før den tid. Og tro meg - jeg skal ta’n helt ut. Pub’en på hjørnet har åpent til klokka åtte om morran! PULS har Pete i Quart-aktuelle Saint Etienne på tråden.


Saint Etienne: How We Used To Live (sgl)

(11.04.00) De tok av i et slags forsøk på å mixe Bomb The Bass, S-Express, Stone Roses og Happy Mondays. Via en periode fylt av like mye maskiner som Scritti Politti brukte, viste de seg mot slutten av 90-tallet fram som et ordendtlig band - inludert full blåserrekke. Om "How We Used To Live" er representativ, har vi et silkemykt pop-album i vente.


St. Etienne-oppfølger

(04.04.00) Elektropoptrioen St. Etienne, kanskje mest kjent for sin klubb-versjon av Neil Youngs "Only Love Can Break Your Heart", er ferdig i studio og klare med oppfølger'n til "Good Humor" fra '98.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.