Mari Boine: Remixed

Som i all kunst er både form og innhold viktig i musikken. Putter man for mange melodiske ideer inn i en og sammte låt, blir resultatet gjerne ustrukturert. Dette er eksempel på det stikk motsatte. En haug remixere har i bunn og grunn tatt for seg et refreng signert Mari Boine, og så "kledd" det i mer eller mindre hippe beats. Resultatet er blitt drepende kjedelig. Bare form, intet innhold.


Alt tyder på at nysgjerrigheten for remix-sjangeren raskt er i ferd med å avta, både blant publikum og artister.

Det høres jo helt merkelig ut, at folk som Nils Petter Molvær, Biosphere, Bill Laswell og Jah Wobble skal komme ut med helt uinteressante produkt. Men så er altså tilfelle.

Med et par unntak, fra nettopp Biosphere og Molvær, er oppskriften den samme hele veien gjennom. Man tager Mari Boines røst og deler av hennes originalkomp. Så setter man seg til sin datamaskin - og "knotter".

Ofte blir resultatet behagelig mat for øra, men heller intet mer - og ikke i ett eneste tilfelle kan jeg skjønne at remixen tilfører originalkomposisjonen det aller minste. Ett unntak, kanskje? Chillumnati-mixen av "Gula Gula" er virkelig stilig.

Som helhet, må albumet kunne karakteriseres som en type moderne taffel. Ei plate som egner seg for mixebordet, mens publikum venter på større konsertbegivenheter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Brobyggeren Mari Boine

(11.09.24) Mari Boine vender tilbake til det store lydbildet med «Alva». Denne gangen har hun vært i studio med fullt band. Lydsporene som siver mot deg er messende, og de skaper en nærmeste suggererende stemning.


PiP: Magiske Mari Boine

(16.06.24) Jeg har i perioder lyttet mye til Mari Boine, selv om det er noen år siden sist. Hvorvidt jeg oppdaget henne via Jan Garbarek, eller om det var motsatt, har forlengst gått i glemmeboken. Jeg har hatt både «Leahkastin» (1994) og «Goaskinviellja» (1993) på cd. Selv om jeg ikke har skjønt noe av tekstene, så har det vært noe så fantastisk stort ved musikken hennes.


Bildespesial: Mari Boine & Bugge Wesseltoft

(01.11.23) Selvfølgelig måtte de avslutte med «Gula Gula», nå som trio. Bugge Wesseltoft & Mari Boine & Ella Marie Hætta Isaksen.


Kongsberg: Mari Boine erstatter Cassandra Wilson

(19.03.02) Amerikanske Cassandra Wilson har fått flyskrekk etter 11. september 2001. Hun planlegger en båttur til Europa, men skipet kommer dessverre ikke tidsnok fram til konserten hun skulle holde på Kongsberg. Inn kommer Mari Boine. Mange vil nok mene programmet med dette er blitt enda bedre.


Mari Boine - en fryd på scenen

(29.10.01) (Oslo/PULS): - Ingen skal få meg til å tro at det å bombe et av verdens fattigste land, hjelper mot noe. Jeg er skamfull over å bo i et land som støtter dette, sa Mari Boine, og mottok intens applaus. Så sang hun Buffy Saint-Marie sin Eagle man som ekstranummer.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.