Mari Boine: Remixed

Som i all kunst er både form og innhold viktig i musikken. Putter man for mange melodiske ideer inn i en og sammte låt, blir resultatet gjerne ustrukturert. Dette er eksempel på det stikk motsatte. En haug remixere har i bunn og grunn tatt for seg et refreng signert Mari Boine, og så "kledd" det i mer eller mindre hippe beats. Resultatet er blitt drepende kjedelig. Bare form, intet innhold.


Alt tyder på at nysgjerrigheten for remix-sjangeren raskt er i ferd med å avta, både blant publikum og artister.

Det høres jo helt merkelig ut, at folk som Nils Petter Molvær, Biosphere, Bill Laswell og Jah Wobble skal komme ut med helt uinteressante produkt. Men så er altså tilfelle.

Med et par unntak, fra nettopp Biosphere og Molvær, er oppskriften den samme hele veien gjennom. Man tager Mari Boines røst og deler av hennes originalkomp. Så setter man seg til sin datamaskin - og "knotter".

Ofte blir resultatet behagelig mat for øra, men heller intet mer - og ikke i ett eneste tilfelle kan jeg skjønne at remixen tilfører originalkomposisjonen det aller minste. Ett unntak, kanskje? Chillumnati-mixen av "Gula Gula" er virkelig stilig.

Som helhet, må albumet kunne karakteriseres som en type moderne taffel. Ei plate som egner seg for mixebordet, mens publikum venter på større konsertbegivenheter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Brobyggeren Mari Boine

(11.09.24) Mari Boine vender tilbake til det store lydbildet med «Alva». Denne gangen har hun vært i studio med fullt band. Lydsporene som siver mot deg er messende, og de skaper en nærmeste suggererende stemning.


PiP: Magiske Mari Boine

(16.06.24) Jeg har i perioder lyttet mye til Mari Boine, selv om det er noen år siden sist. Hvorvidt jeg oppdaget henne via Jan Garbarek, eller om det var motsatt, har forlengst gått i glemmeboken. Jeg har hatt både «Leahkastin» (1994) og «Goaskinviellja» (1993) på cd. Selv om jeg ikke har skjønt noe av tekstene, så har det vært noe så fantastisk stort ved musikken hennes.


Bildespesial: Mari Boine & Bugge Wesseltoft

(01.11.23) Selvfølgelig måtte de avslutte med «Gula Gula», nå som trio. Bugge Wesseltoft & Mari Boine & Ella Marie Hætta Isaksen.


Kongsberg: Mari Boine erstatter Cassandra Wilson

(19.03.02) Amerikanske Cassandra Wilson har fått flyskrekk etter 11. september 2001. Hun planlegger en båttur til Europa, men skipet kommer dessverre ikke tidsnok fram til konserten hun skulle holde på Kongsberg. Inn kommer Mari Boine. Mange vil nok mene programmet med dette er blitt enda bedre.


Mari Boine - en fryd på scenen

(29.10.01) (Oslo/PULS): - Ingen skal få meg til å tro at det å bombe et av verdens fattigste land, hjelper mot noe. Jeg er skamfull over å bo i et land som støtter dette, sa Mari Boine, og mottok intens applaus. Så sang hun Buffy Saint-Marie sin Eagle man som ekstranummer.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.