De kler hverandre, Mari Boine og Bugge Wesseltoft
Bugge Wesseltoft var produsent for Mari Boine på Gávcci Jahkejuogu/Eight Seasons (2002). Nå er de likeverdige partnere, på ei helt annerledes plate. Borte er all mulig elektronikk, tilbake står Mari Boines røst og Bugges akustiske piano.
Alt Bugge Wesseltoft foretar seg som «akkompagnatør» er faktisk ikke like vellykka, som den gang det gikk galt i hans samarbeid med Bertine Zetlitz. Dette er i sannhet noe ganske annet.
Mari Boine er ansvarlig for så godt som alle komposisjonene, men helhetsinntrykket preges selvfølgelig av hennes eneste tonefølge – Bugges piano. Den endelige utforminga av låtene er således resultat av et sirlig sammenføyd samarbeid.
For første gang gir Boine ut en studioversjon av «Elle», lydsporet fra Nils Gaups «Kautokeino-opprøret». Vakkert og lyrisk – og det er kanskje hun som så vidt agerer perkusjonist?
Lyrisk er forresten en presis karakteristikk av albumet som sådan. Bugge tar seg god tid, som om han hele tida venter ut vokalistens vâre poesi. Jeg er dessverre ikke i stand til å forstå samisk, men det er grunn til å anta at lyrikken som vanlig handler om naturen, og sikkert også om nært vennskap.
«If Tomorrow’s Mine» bryter opp en smule. Sangen er skrevet i samarbeid med Haakon-Marius Pettersen, og inkluderer diverse strengeinstrumenter utover pianoet (som i «Mihá»). Albumets høydepunkt.
Det låter nok som en klisjé, men denne gangen er det helt sant. På «Amame» opptrer Bugge Wesseltoft og Mari Boine som hånd i hanske. De gjør en mini-turné i månedsskiftet oktober november (Oslo, Skien, Bergen, Tromsø, Molde). Garantert høytidsstund.
Del på Facebook | Del på Bluesky