Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud
Foto: Vidar Ruud

Bildespesial: Mari Boine & Bugge Wesseltoft

Selvfølgelig måtte de avslutte med «Gula Gula», nå som trio. Bugge Wesseltoft & Mari Boine & Ella Marie Hætta Isaksen.


Mari Boine & Bugge Wesseltoft / Oslo konserthus / 30.10.23


Jeg fikk dessverre aldri anledning til å se denne konserten, men veit jo godt hva det handler om.

Hætta Isaksen kom på scenen de siste tjue minuttene, og da ble det mer enn bare litt joiking. Mari Boine benytta, ikke overraskende, anledninga til å si noen velvalgte ord om de skandaløse forholda i Gaza.

Dette var vel «verdensmusikk»? Vi kommer stadig tilbake til dette smått stigmatiserende uttrykket, selv om vi for lengst har lagt det bak oss. Benevnelsen innebærer jo ikke noe annet enn at vi finner musikken eksotisk, i betydninga «langt unna». Og det som er «langt unna» for oss, er naturlig nok «veldig nært» for de som bor «langt unna»! Skjønner?!

Jeg lar Sigbjørn Nedland forklare:

1) Jo lengre en musikk reiser fra hjemstedet sitt, jo mer sannsynlig er det at den blir verdensmusikk.
(Norsk hardingfelemusikk i Norge, er folkemusikk. Norsk hardingfelemusikk på FNAC i Paris eller HMV-shop i London har alltid stått i hyllen for – verdensmusikk!)
2) Jo mer populær en musikk blir, jo mindre sannsynlig er det at den blir verdensmusikk.
(Vestafrikansk rap/hip hop er verdensmusikk. Vestafrikansk rap/hip hop på hitlistene i Europa eller Amerika er – rap/hip hop!)

Pålitelige kilder sier konserten musikalsk kunne minne en smule om «Jan Garbarek i Molde». Det fester jeg lit til – og da vil jeg tro publikum fikk en stor opplevelse.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Brobyggeren Mari Boine

(11.09.24) Mari Boine vender tilbake til det store lydbildet med «Alva». Denne gangen har hun vært i studio med fullt band. Lydsporene som siver mot deg er messende, og de skaper en nærmeste suggererende stemning.


PiP: Magiske Mari Boine

(16.06.24) Jeg har i perioder lyttet mye til Mari Boine, selv om det er noen år siden sist. Hvorvidt jeg oppdaget henne via Jan Garbarek, eller om det var motsatt, har forlengst gått i glemmeboken. Jeg har hatt både «Leahkastin» (1994) og «Goaskinviellja» (1993) på cd. Selv om jeg ikke har skjønt noe av tekstene, så har det vært noe så fantastisk stort ved musikken hennes.


Ren, vakker nytelse - et stille piano

(11.03.22) Hva med å synke ned i sofaen eller hengekøyen, slippe unna alt som skjer rundt deg? Kan være fristende for noen og hver - og da kan Bugge Wesseltofts nyeste album trygt anbefales som lydfølge.


Mordet på en julesang

(01.12.21) Er det hevn vi er ute etter, en slags irrasjonell mobbing av noen snille og uskyldige som irriterer oss ved sitt blotte nærvær?


Lars Lillo-Stenberg synger 150 år gamle coverlåter

(23.05.21) Edvard Grieg og Lars Lillo-Stenberg står til hverandre som et brudepar i Hardanger. Det er nesten så man må spørre seg hvem av dem som kom først?


Vellykket oppfølger fra jazz-trioen Rymden

(18.09.20) Rymden er nå klare med sitt andre album. I likhet med fjorårets «Reflections and Odysseys», er årets «Space Sailors» også en dobbel-LP. Begge fremstår som utsøkte på sin rikdom av detaljer. Men der forgjengeren gikk på oppdagelsesferd, byr den nye platen på selve skattkisten.


Telenors kulturpris til Bugge Wesseltoft

(05.06.20) Pianisten, komponisten og plateprodusenten Bugge Wesseltoft er tildelt årets kulturpris fra Telenor. 500.000 inn på konto.


Bertine Zetlitz og Bugge Wesseltoft: Hvordan kunne dette gå så galt?

(15.03.20) Jeg har fulgt disse artistene i bortimot 30 år. Jeg har anmeldt dem både på plate og live – og tror aldri jeg har hatt en viktig innvending mot noen av dem. Sammen får de det ikke til.


Bugge Wesseltoft: Playing

(18.03.09) Bugge Wesseltoft har laget enda en kjærlighetserklæring til pianoet sitt


Bugge Wesseltoft: IM

(19.11.07) Bugge Wesseltoft. Bugge fra Skien. Navnet hans assosieres med Spellemannpriser, med en av nujazzens mest interessante utøvere, og med en av Jan Garbareks mange habile sparringpartnere. Nå er Bugge Wesseltoft klar med hva han i egne ord omtaler som sin første, ordentlige soloplate. Platen har blitt en reflekterende, rørende, trist og håpefull utgivelse fra en av Norges desidert viktigste jazzmusikere de siste ti-femten årene.


Kongsberg: Mari Boine erstatter Cassandra Wilson

(19.03.02) Amerikanske Cassandra Wilson har fått flyskrekk etter 11. september 2001. Hun planlegger en båttur til Europa, men skipet kommer dessverre ikke tidsnok fram til konserten hun skulle holde på Kongsberg. Inn kommer Mari Boine. Mange vil nok mene programmet med dette er blitt enda bedre.


Mari Boine: Remixed

(07.01.02) Som i all kunst er både form og innhold viktig i musikken. Putter man for mange melodiske ideer inn i en og sammte låt, blir resultatet gjerne ustrukturert. Dette er eksempel på det stikk motsatte. En haug remixere har i bunn og grunn tatt for seg et refreng signert Mari Boine, og så "kledd" det i mer eller mindre hippe beats. Resultatet er blitt drepende kjedelig. Bare form, intet innhold.


Mari Boine - en fryd på scenen

(29.10.01) (Oslo/PULS): - Ingen skal få meg til å tro at det å bombe et av verdens fattigste land, hjelper mot noe. Jeg er skamfull over å bo i et land som støtter dette, sa Mari Boine, og mottok intens applaus. Så sang hun Buffy Saint-Marie sin Eagle man som ekstranummer.


Bugge Wesseltoft: Moving

(25.04.01) Jens Christian Bugge Wesseltoft har i løpet av det siste tiåret etablert seg langt utenfor våre grenser som en av de viktigste retningsgiverne innen moderne, improvisert musikk. Hans ferskeste CD forteller oss at Bugge ikke har tenkt å hvile på noe som helst - han vil fortsatt opp og fram.


Bugge Wesseltoft på BBC

(27.01.00) Onsdag 2. februar er Bugge Wesseltoft og deler av New Concept Of Jazz (NCOJ) invitert til å spille nesten live hos BBC i London. Bugge er gjest i programmet "World Wide Show" som ledes av Gilles Peterson. Showet går på lufta fem minutter over ett, natt til torsdag 3. februar.


Vossajazz 2000

(17.01.00) Nils Petter Molvær, Victor Bailey Group, Abbey Lincoln Quartet, Bugge Wesseltoft og Ketil Bjørnstad: Her er toppnavnene på årets Vossajazz. Se også opp for rockabillygjengen i The Paladins.


Bugge Wesseltoft: Jazzland Sessions

(30.03.99) For Jens Christian Bugge Wesseltoft finnes det ingen grenser – i hvert fall ikke musikalske. På de 3 CD-ene som "Jazzland Sessions" består av får vi en dokumentasjon av hva han og en rekke musikalske venner foretok seg i løpet av tre dager i desember i fjor. Det var ikke så reint lite.


Unnis jul

(23.12.98) Julekonsert med Unni Wilhelmsen. Hun døpte sjøl kvelden til det selvfølgelig "Så går vi rundt om en Unnibergbusk"-aften. Og slik ble det.


Bugge Wesseltoft's New Conception of Jazz: Sharing

(14.12.98) Bugge Wesseltoft har gjennom hele det siste tiåret framstått som en av de aller mest innovative og spennende av våre mange utmerkede improvisatører. Med basis i historien har han fusjonert sin musikk med dagens tonespråk og virkemidler, og han gjør det med en finfølelse og musikalitet som plasserer ham i toppsjiktet - også sett med internasjonale øyne. Eller rettere, hørt med internasjonale ører.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.