Brobyggeren Mari Boine

Mari Boine vender tilbake til det store lydbildet med «Alva». Denne gangen har hun vært i studio med fullt band. Lydsporene som siver mot deg er messende, og de skaper en nærmeste suggererende stemning.


Hun fortsetter å utforske dype, spirituelle temaer i dette albumet, noe som gjør musikken både mystisk og jordnært. Boine tar lytteren med på en reise gjennom samiske tradisjoner og historier, samtidig som hun trekker inn moderne musikalske uttrykk.

Boine tar oss med tilbake til sine egne røtter og forteller historier fra sin oppvekst og gir oss et glimt inn i barndommens valg om å forlate en streng religiøs oppvekst til fordel for å hengi seg til musikk og aktivt fremme den samiske kultur.

Et av albumets sterkeste og mest følelsesmessige spor er tristfeldige «Mu eadni» der hun beklager forhold sitt til sin mor. Det er bare et av mange sterke spor på albumet. «Olamuttos lente ain» er det ypperste som leveres på albumet. Melodisk og behagelig, samtidig som det er mørkt og fascinerende på samme tid. Hypnotiske rytmer og messende vokal flettes sammen til en kraftfull musikalsk opplevelse.

Det er dette som preger låtene på «Alva». Uvanlige kombinasjoner av instrumentering og de suggererende rytmene sammen med Boines stemmebruk flettes sammen til kraftfulle låter. Hun blander det tradisjonelle med det moderne, nytt møter gammelt, det er det som gir albumet en endeløs følelse.

Mari Boine viser med dette albumet sin unike evne til å være brobygger mellom den samiske tradisjonen og den mer globale musikalske scenen. «Alva» er et sterkt, følelsesmessig ladet album som viser vei fra tradisjon til det nyskapende.


Del på Facebook | Del på Bluesky

PiP: Magiske Mari Boine

(16.06.24) Jeg har i perioder lyttet mye til Mari Boine, selv om det er noen år siden sist. Hvorvidt jeg oppdaget henne via Jan Garbarek, eller om det var motsatt, har forlengst gått i glemmeboken. Jeg har hatt både «Leahkastin» (1994) og «Goaskinviellja» (1993) på cd. Selv om jeg ikke har skjønt noe av tekstene, så har det vært noe så fantastisk stort ved musikken hennes.


Bildespesial: Mari Boine & Bugge Wesseltoft

(01.11.23) Selvfølgelig måtte de avslutte med «Gula Gula», nå som trio. Bugge Wesseltoft & Mari Boine & Ella Marie Hætta Isaksen.


Kongsberg: Mari Boine erstatter Cassandra Wilson

(19.03.02) Amerikanske Cassandra Wilson har fått flyskrekk etter 11. september 2001. Hun planlegger en båttur til Europa, men skipet kommer dessverre ikke tidsnok fram til konserten hun skulle holde på Kongsberg. Inn kommer Mari Boine. Mange vil nok mene programmet med dette er blitt enda bedre.


Mari Boine: Remixed

(07.01.02) Som i all kunst er både form og innhold viktig i musikken. Putter man for mange melodiske ideer inn i en og sammte låt, blir resultatet gjerne ustrukturert. Dette er eksempel på det stikk motsatte. En haug remixere har i bunn og grunn tatt for seg et refreng signert Mari Boine, og så "kledd" det i mer eller mindre hippe beats. Resultatet er blitt drepende kjedelig. Bare form, intet innhold.


Mari Boine - en fryd på scenen

(29.10.01) (Oslo/PULS): - Ingen skal få meg til å tro at det å bombe et av verdens fattigste land, hjelper mot noe. Jeg er skamfull over å bo i et land som støtter dette, sa Mari Boine, og mottok intens applaus. Så sang hun Buffy Saint-Marie sin Eagle man som ekstranummer.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.