Søken etter Östens røda ros

"Synd", Imperiets 1ste studio-LP siden "Blå Himlen Blues", er en formidabel øyeåpner. Den har både dybde og helhet; en tematisk og musikalsk snarere enn en konseptuell helhet. Gruppa har tydligvis brukt tida mellom "… Blues" og "Synd" til å smi talentene sine skarpere. De framstår på "Synd" som våkne kommentatorer på virkeligheten, en virkelighet satt til toner, stemninger og rytmer som er umiskjennelig og, i Imperiets tilfelle, uforlignelig rock'n'roll. Men ikke bare det. Denne musikken får deg til både å danse og tenke - en velkrydret og smakfull tankeføde.


LP-tittelen har en dobbelbetydning som kan overføres til hvert eneste av de 9 sporene som utgjør "Synd". Innholdet understreker det syndige og samtidig det sørgelige, det jævlige ved dagens (vestslige) samfunn, som kvinnen som i stemningsbildet "Vykort": «pressar fittan mot glasrutan framför hans munn» i peep-show båsen; som bibelomskrivningen mot slutten av "Innan Himlen Faller Ner": «Vi gör brännvin ut av vatten» og som i oppfordringen samme sted om å drite «i all ording och lag».

"Synd" er en herlig rundreise, et vanvittig «snurrande lyckohjul», som presenterer et vidt spekter ar situasioner og mennesker på kloden vår, eller for a bruke Thåströms egen beskrivelse: «vår gudsförgetna karusell». Imperiet skriver, synger, skriker og presser denne virkeligheten fram som «fittan mot glasrutan». Men som de kosmopolittene de er har de ikke plassert disse virkelighetene innenfor snevre landegrenser. Beskrivelsene er sett i et globalt perspektiv. Derfor er det synd at bare de som forstår svensk kan ta del i Imperiets "Synd"

Det mest framtredende ved "Synd" er hvor elegant Imperiet får ordene til å gli i tonene og rytmene. Ingenting virker forsert, alt flyter som et mektig fossestryk og «brinner som en eld». Og giennom Thåströms distinkte og sner-r-r-rende uttale kommer hver ord så tydelig fram at man egentlig ikke føler noe behov for å få tekstene servert på et fat trykt pả innerposen. Det er originalitet, eleganse og framfor alt stødighet over Imperiet anno 1986. Tekstene inneholder et billedspråk som ikke er dagligdags i dagens rock'n'roll. De er ofte báde innholdsrike og vakre samt ført med treffsikker og stø penn (av Thåström?) plata igjennom. Hor bare pa åpningslinjene i 2dre-kuttet "Cosmopolite" - en lukket kafe-verden - : «Vara drömmer rinner genom flaskornas hals/centilitrar vackra som toner i en grätande vals» - lengsel i ord og toner og trekkspill. Eller hva med avslutningsverset i den mektige "Tennsoldat och Eldvakt", hva som skjer når mannen i sin strabasiøse streben etter makt og ære fram mot en «rampljuskledd piedestal» glemmer «jungfrun» og barnet de har sammen hjemme i en «stadsruin»: «SYND förblir den enda eld som brinner, när kvinnorna i alla länder ser den blinde presidentens säd skjuta upp emot skyn»! Voldsomt?
Nettopp, og i tillegg slikt som sender frysninger nedover ryggmargen. I den besynderlige,
funderende og psykotiske "Saker Som Hon Gör" etterlater Imperiet deg i uvisshet om hva som er virkelighet og hva som bare er drøm eller "Lisas" egen fantasiverden, når de mot slutten kaldt og nesten kynisk avfeier Lisas oplevelser og handlinger med at «det är bara saker som hon gör». Leit.

I avslutningen, nảr tida har kommet for å ta farvel med den Bellman-ske "Innan Himlen Faller Ner" og med 'kammerorkesteret' Fläskkvartetten, legger Thåström armen varmt rundt alle ulykkelige 'barn', som en svensk rottefanger (fra Bremen) av idag. Med glimt i øyet og en aldri så liten antydning til et ondskapsfullt glis i 'munnvikene' ønsker han
«spetälska och bespottade (.) alla falna kvinnor», uteliggere («clocharder) och gamla fyllevrak (…) alla fattighjon och ni som bor där under bron» velkommen til folge med ham uti natten og glemme «paniken för en enda kväll, i văr gudsförgetna karusell och prova lyckan innan himlen faller ner». Og det har man alt og vinne og ingenting å tape på.

Foto: Ane Evjenth
Foto: Ane Evjenth

Med "Synd" stiller Imperiet i en klasse for seg. De rager over mange (deriblant Ulf Lundell), og de blander noe av det beste i moderne rock med følelser og en tilnærmingsmåte som sender tankene til gammel svensk visekunst ("Märk Hur Vàr Skugga") - en interessant blanding. Hvordan de vil greie å overføre disse tekstene til engelsk vil bare tida kunne vise. Det skal imidlertid bli interessant å se hvordan de da vil løse problemet med å beholde tittelens dobbelbetydning. "Synd" vil bli stående som et mesterverk.

Den vil bli stende som et godt eksempel pa hva man kan giore innenfor rock'n'roll om man bare har talenter og mot nok til a tørre stå pả egne bein og gå sine egne veier mens vi fortsetter vår søken etter «östens röda ros» Sett på 1ste spor på side 1 av «Synd». Der vil du finne den.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Imperiets vekst og fall

(04.05.24) «Et hjerte er alltid rødt» er historien om det svenske rockebandet Imperiet og deres vei til å bli et av Nordens største band. En historie med opp- og nedturer ispedd en dose musikk og politikk.


Imperiet: Greatest Hits

(01.12.95) Imperiet er et av Skandinavias aller beste rockeband gjennom tidene. Punktum. Denne skiva er en drøvtygd verson av bandets karriére.


Imperiets testamente

(20.12.88) Sovjetiske borgermestre på tredve, forti- og femtitallet som hadde livet og karrieren kjær sørget som regel for i hvert fall én statue eller ett monument over den gode far i Kreml, Josef Stalin.


Takk for alt

(20.08.88) Om vi regner inn mini-LP'en fra '84 og den engelske Greatest Hits-samlinga som kom i sommer, er dette Imperiets 7. album. En anselig produksion, tatt i betraktning at bandets historie strengt tatt ikke løper lenger tilbake enn til september 1983. Så har selvølgelig Thåström & Co. både Rymdimperiet og Ebba Grön å slekte på - men det er en annen historie.


En smidig anakonda

(30.01.87) Om Imperiets mixe-gjeng greier å ratte fram den samme lyden i Trondheim og Oslo som de greide i Stockholm, kan de heldige med billetter bare begynne å glede seg. Jeg tror aldri jeg bar hørt bedre tromme- og sanglyd live. Finn fram «2. Augusti», spor 1, side A og forbered deg på Imperiets gjeninntreden pa norske scener. Nok en gang vil Thåström stupe inn på scenen, gitaren vil henge langt nede på de tynne lårene, og han vil sporre: «Är det värkligen fred vi vil ha?!»


Babylon kan ikke Reddes

(30.01.87) STOCKHOLM (Puls): Centralstationen i Stockholm er vanligis intet sted å anbefale. Men hva gjør du i Söta Brors hovedstad om du kommer med nattoget 06.55 - og ikke har noen avtale før 14.00? Du drikker kaffe, og irriterer deg over kafeteriaens overmåte ustodige bord. Et morgenfriskt eksemplar av Dagens Nyheter kan helpe deg å holde gluggene oppe slik at du unngår det som virkelig må være en skjebne verre enn døden: Å bli kasta ut av Centralstationen! Da fins det virkelig ingen plass å gå …


Imperiet

(30.05.86) I en måned i vinter dro Imperiet giennom ørkner, jungler og fjell i Mexico, Cuba og Nicaragua. De møtte fattigdom og revolusion, og et helt nytt publikum. En begivenhetsfull måned: Skuddveksling under konserten i Mexico City, nødlanding pa Cuba, en manager som fikk sparken, malaria og dårlige mager. Fikk virkelig Thåström jekka opp ølflaska si med sandinistsoldatens Kalashnikov? Hvordan gikk det da Christian Falk glemte igjen $850, - i madrassen? Fredrik Gertten og Lars Forndahl var med på turnéen. Her er deres historie.


Du ska va president, Thåström!

(30.04.85) Hva kvalitet, profil, og til dels også popularitet angår, har et skandinavisk rockeband skilt seg klart ut: Ebba Grön. Hva hadde så Ebba Grön som ingen andre har hatt? Jo, de hadde Joakim Thåström, vokalist, låtskriver, scenepersonlighet extraordinaire.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.