En smidig anakonda
Om Imperiets mixe-gjeng greier å ratte fram den samme lyden i Trondheim og Oslo som de greide i Stockholm, kan de heldige med billetter bare begynne å glede seg. Jeg tror aldri jeg bar hørt bedre tromme- og sanglyd live. Finn fram «2. Augusti», spor 1, side A og forbered deg på Imperiets gjeninntreden pa norske scener. Nok en gang vil Thåström stupe inn på scenen, gitaren vil henge langt nede på de tynne lårene, og han vil sporre: «Är det värkligen fred vi vil ha?!»
Imperiet / Stockholm / 15.12.86
Stockholm 15.12.86
Men før vi kommer så langt, vil publikum ha blitt varma opp av en stryke-kvartett. Jo, du leser riktig. Før Thåström vil åpenbare sitt hengslete legeme, har «Fläskkvartetten» underholdt i drøye tjue minutter. 2 celloer og 2 fioliner. Det lâter utvikla jazz-rock; litt Urbaniak (selvfølgelig), litt avansert «Residents»-stemning og ikke så reint lite bassganger á la Billy Idol.
Deretter skal vi gjennom litt indisk pausemusikk, men så …
Thåström...
Imperiet feier gjennom «Fred», «Var e vargen» og «Dum-dum-dollar-djungel» – og publikum er bergtatt. Knyttnevene skyter i været, og det minner om The Alarm eller U2 på hjemmebane.
Men med en scenepersonlighet av helt annet kaliber som frontfigur. Thåström … verken Mike Peters eller Bono kommer i nærheten av ham på scenen.
Vel er Thåström denne kvelden atskillig mindre «gal» enn under jule-konserten i Oslo '85, men det holder, det holder. Han kaster av seg gitaren, og kryper sammen bak mikrofonen.
Som en smidig anakonda ormer han seg opp og ned, snart på den ene, snart på den andre enden av scenen. Best liker han seg midt i det sterke spotlight-lyset med høyre arm, med underarmen liggende oppå hodet.
Som rock-entertainer har Thåström i dag svart liten konkurranse - også internasjonalt. Om vi sier at Prince, Mick Jagger, Tina Turner og Madonna kanskje er like bra som ham, skulle vi ha fått med oss de vesentlige. Og sån som han synger! Like klokkeklar som sølvguttene når han legger stemmen en oktav opp i siste vers i «Offret», like toff som Joe Cocker när han spytter fram versene i «CC Cowboys».
Roligere
Helhetsinntrykket av en Imperiet-konsert 1986/87 er kanskje noe roligere enn fjorårsmodellen. Sangene fra «Synd» dominerer naturlig nok settet, og de er muligens noe mindre umiddelbare enn de tidligere sangene. Det går litt saktere for seg, Fläskkvartetten gjør lydbildet rundere og fyldigere - selv om de elektriske fiolinene til tider kan skjære deg i ryggmargen som var det motorsag du ble angrepet av!
Om Imperiet har dagen - de var ikke helt i hundre i Stockholm - kan de konkurrere med fjorårstoppene fra den norske rocke-scenen; The Waterboys, Southside Johnny og Iggy Pop. Live-programmet på Imperiets «Synd»-turné ser slik ut:
Fet:Fred
Var e vargen
Dum-dum-dollar-djungel
Vad tror du hon vil ha
Offret
Saker som hon gör
Tennsoldat och eldvakt
Jag kan inte leva utan dej
Ôsterns röda ros
Cosmopolite
Bibel
CC Cowboys
Du ska va president
Kom håg!
Sura-baja-Johny
Innan himlen faller ner
— og som ekstranumre:
Kickar
Bla himlen blues
og en av pønkens virkelige klassikere. Jeg skal 1kke avsløre hvem som har komponert den eller sangens tittel, men bandet kom fra London - og ga ut bare én LP …Fet:Fred
Var e vargen
Dum-dum-dollar-djungel
Vad tror du hon vil ha
Offret
Saker som hon gör
Tennsoldat och eldvakt
Jag kan inte leva utan dej
Ôsterns röda ros
Cosmopolite
Bibel
CC Cowboys
Du ska va president
Kom håg!
Sura-baja-Johny
Innan himlen faller ner
— og som ekstranumre:
Kickar
Bla himlen blues
og en av pønkens virkelige klassikere. Jeg skal 1kke avsløre hvem som har komponert den eller sangens tittel, men bandet kom fra London - og ga ut bare én LP …
Del på Facebook | Del på Bluesky