Imperiets testamente
Sovjetiske borgermestre på tredve, forti- og femtitallet som hadde livet og karrieren kjær sørget som regel for i hvert fall én statue eller ett monument over den gode far i Kreml, Josef Stalin.
Tidene forandrer seg, og Joakim Thåström forlanger ikke slikt av oss - han nøyer seg med å etterlate en dobbeltLP/CD som minnesmerke. En utgivelse som ruver bedre enn noen statue han kunne ha funnet på å reise over seg selv eller bandet - og med Thåströms ego skal ingenting utelukkes. Det du får for penga er en av de beste samleplatene vi kan huske å ha hørt. Den første delen er studioopptakene du kjenner fra før (for det meste) og begynner med "Alltid rött, alltid rät" før den tar deg med gjennom bandets historie fram til "Balladen om Briggen Bluebird av Hull".
De låtene du savner pa den første plata finner du etter all sannnsynlighet igjen på del to - spilt inn gjennom tre svette kvelder pa Sardine's i høst. Imperiet er realister, og innså tidlig at den ideelle stemningen for en liveLP var å finne langt fra det hjemlige Stockholm som ikke har noen konsertscene å snakke om lenger - og hvor publikumet er så hipt at det har størknet.
Her får Imperiet til fulle anledning til å demonstrere hvor flinke de er, hvor avsindig samspilte de rakk å bli før de ikke gadd mer. Med sedvanlig Thåströmsk diskresion åpner de ballet med "Rock'n'roll e' död". Så går det slag i slag med "Surabay Johnny, "Som eld" (som fungerer mye bedre her enn i stuido), "Kanonsang" (i kanonversion), "Århundradets brott", "Jag är en idiot", "Personliga Person", "Kickar", "Party" og "Bibel". Lyden på konserten er glimrende (bedre enn vi husker den om vi skal vare ærlige). Eneste innsigelse måtte eventuelt være at den er for bra. Sardine's var stinkende fullt alle tre kvelder og noe av gasskammeratmosfæren har blitt borte på veien. Thåström får leke Bowie der han ønsker velkommen til Imperiets siste turne, i tilfreds visshet om at han er i ferd med å etterlate seg det beste minnesmerke over bandet han kunne ha pønsket ut. Kongen er død, kongen lever - og endelig har vi en ImperietLP hvor vi slipper a hoppe fra knall-låt til knall-låt.
Imperiet er historie, slik alle imperier blir det etter hvert. De tre som holdt ut til slutt vil nok ganske sikkert dukke opp igen i andre sammenhenger. Inntil da, og intil videre kan du jo more deg med denne plata.
Del på Facebook | Del på Bluesky