Lars Lillo-Stenberg synger 150 år gamle coverlåter
Edvard Grieg og Lars Lillo-Stenberg står til hverandre som et brudepar i Hardanger. Det er nesten så man må spørre seg hvem av dem som kom først?
Vi får 14 sanger, alle komponert av Edvard Grieg (1843-1907). Tekstene er skrevet av H.C. Andersen, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, John Paulsen, Arne Garborg, Vilhelm Krag og Aasmund Olavsson Vinje.
Om det låter gammeldags? Ja – det er vel bare fornavnet. Bortsett fra å omsette Vinjes og Garborgs tekster fra nynorsk til bokmål, har svært lite skjedd med originaltekstene. Da blir det «sødme» og «hildring». Og selvfølgelig «atter». Men det er jo til gjengjeld et ord Lillo-Stenberg nærmest har tatt copyright på - noen hundre år etter at det var vanlig å bruke i poesien.
«Våren» og «Ved Rondane» er de mest kjente og populære låtene. «Låtene»? Ja, Edvard Grieg var en av sin samtids popkomponister. De beste riffene til disse klassikerne ble hits. Beethovens «Til Elise» og «Skjebnesymfonien». Mozarts 40. – «G-moll symfonien». Bachs «Air» - som har vært utgangspunkt for en hel haug av moderne pop-hits («A Whiter Shade Of Pale»).
Lars Lillo-Stenberg synger og spiller gitar, Bugge trakterer sitt akustiske piano. Som kor har de følge av jentene i No. 4 og Mary Erskine, som også bidrar med sin cello. Stian Carstensen gjester på lapsteel, og på bass finner vi årets Artist in Residence i Molde, Ellen Andrea Wang.
Jeg liker dette, og alt er sobert innspilt og musikalsk/poetisk anretta. Men det ferdige materialet når på ingen måte opp til hva Ketil Bjørnstad og Ole Paus leverte med «Kildens bredd» i 2007 – et album jeg på sterkeste anbefaler, men som jeg i sin tid dessverre aldri rakk å anmelde.
Del på Facebook | Del på Bluesky