Bugge Wesseltoft's New Conception of Jazz: Sharing

Bugge Wesseltoft har gjennom hele det siste tiåret framstått som en av de aller mest innovative og spennende av våre mange utmerkede improvisatører. Med basis i historien har han fusjonert sin musikk med dagens tonespråk og virkemidler, og han gjør det med en finfølelse og musikalitet som plasserer ham i toppsjiktet - også sett med internasjonale øyne. Eller rettere, hørt med internasjonale ører.


"Sharing" er oppfølgeren til "New Conception of Jazz" som kom for to år siden og som fikk mye og velfortjent heder og ære. Wesseltoft har gått videre langs det samme sporet og hans helt personlige retning er nå tydeligere enn noensinne. Vi har med en musikant og kunstner å gjøre som nekter å stå stille, og derfor er det heller ikke overraskende at han både som medmusikant og produsent er svært så ettertrakta både her hjemme og utenlands.

Sjøl om techno-innflytelsen er både klar og viktig i Wesseltofts uttrykk, er det likevel den lekende og humoristiske jazzmusikeren som gjør størst inntrykk og som er viktigst for sluttresultatet. Vi treffer sjefen på både akustiske og elektriske keyboards, spesielt hyggelig er det å høre han på det feite B-3 orgelet. I tillegg opptrer han som programmerer og vokalist. Med seg har sitt faste band med Anders Engen på trommer, Ingebrigt Håker Flaten å bass, Erlend Gjerde på trompet, Vidar Johansen på saksofoner og enten Pål Strangefruit eller Olle Abstract på vinyl. I tillegg dukker et knippe eksklusive gjester opp også, og spesielt Sidsel Endresen og Nils Petter Molvær gjør som alltid sitt for å heve ethvert musikalsk møte.

Jens Christian Bugge Wesseltoft har nok en gang fortalt oss at han er blant de aller mest spennende musikantene.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Mari Boine & Bugge Wesseltoft

(01.11.23) Selvfølgelig måtte de avslutte med «Gula Gula», nå som trio. Bugge Wesseltoft & Mari Boine & Ella Marie Hætta Isaksen.


Ren, vakker nytelse - et stille piano

(11.03.22) Hva med å synke ned i sofaen eller hengekøyen, slippe unna alt som skjer rundt deg? Kan være fristende for noen og hver - og da kan Bugge Wesseltofts nyeste album trygt anbefales som lydfølge.


Mordet på en julesang

(01.12.21) Er det hevn vi er ute etter, en slags irrasjonell mobbing av noen snille og uskyldige som irriterer oss ved sitt blotte nærvær?


Lars Lillo-Stenberg synger 150 år gamle coverlåter

(23.05.21) Edvard Grieg og Lars Lillo-Stenberg står til hverandre som et brudepar i Hardanger. Det er nesten så man må spørre seg hvem av dem som kom først?


Vellykket oppfølger fra jazz-trioen Rymden

(18.09.20) Rymden er nå klare med sitt andre album. I likhet med fjorårets «Reflections and Odysseys», er årets «Space Sailors» også en dobbel-LP. Begge fremstår som utsøkte på sin rikdom av detaljer. Men der forgjengeren gikk på oppdagelsesferd, byr den nye platen på selve skattkisten.


Telenors kulturpris til Bugge Wesseltoft

(05.06.20) Pianisten, komponisten og plateprodusenten Bugge Wesseltoft er tildelt årets kulturpris fra Telenor. 500.000 inn på konto.


Bertine Zetlitz og Bugge Wesseltoft: Hvordan kunne dette gå så galt?

(15.03.20) Jeg har fulgt disse artistene i bortimot 30 år. Jeg har anmeldt dem både på plate og live – og tror aldri jeg har hatt en viktig innvending mot noen av dem. Sammen får de det ikke til.


Bugge Wesseltoft: Playing

(18.03.09) Bugge Wesseltoft har laget enda en kjærlighetserklæring til pianoet sitt


Bugge Wesseltoft: IM

(19.11.07) Bugge Wesseltoft. Bugge fra Skien. Navnet hans assosieres med Spellemannpriser, med en av nujazzens mest interessante utøvere, og med en av Jan Garbareks mange habile sparringpartnere. Nå er Bugge Wesseltoft klar med hva han i egne ord omtaler som sin første, ordentlige soloplate. Platen har blitt en reflekterende, rørende, trist og håpefull utgivelse fra en av Norges desidert viktigste jazzmusikere de siste ti-femten årene.


Bugge Wesseltoft: Moving

(25.04.01) Jens Christian Bugge Wesseltoft har i løpet av det siste tiåret etablert seg langt utenfor våre grenser som en av de viktigste retningsgiverne innen moderne, improvisert musikk. Hans ferskeste CD forteller oss at Bugge ikke har tenkt å hvile på noe som helst - han vil fortsatt opp og fram.


Bugge Wesseltoft på BBC

(27.01.00) Onsdag 2. februar er Bugge Wesseltoft og deler av New Concept Of Jazz (NCOJ) invitert til å spille nesten live hos BBC i London. Bugge er gjest i programmet "World Wide Show" som ledes av Gilles Peterson. Showet går på lufta fem minutter over ett, natt til torsdag 3. februar.


Vossajazz 2000

(17.01.00) Nils Petter Molvær, Victor Bailey Group, Abbey Lincoln Quartet, Bugge Wesseltoft og Ketil Bjørnstad: Her er toppnavnene på årets Vossajazz. Se også opp for rockabillygjengen i The Paladins.


Bugge Wesseltoft: Jazzland Sessions

(30.03.99) For Jens Christian Bugge Wesseltoft finnes det ingen grenser – i hvert fall ikke musikalske. På de 3 CD-ene som "Jazzland Sessions" består av får vi en dokumentasjon av hva han og en rekke musikalske venner foretok seg i løpet av tre dager i desember i fjor. Det var ikke så reint lite.


Unnis jul

(23.12.98) Julekonsert med Unni Wilhelmsen. Hun døpte sjøl kvelden til det selvfølgelig "Så går vi rundt om en Unnibergbusk"-aften. Og slik ble det.


Ujevnt denne gang, Viagra Boys

(14.12.25) Viagra Boys er fortsatt noe av det heteste du kan se på skandinaviske konsertscener. Søndag 7. desember gjorde de Sentrum Scene i Oslo til sin personlige lekegrind. Deres rene galskap, satire, fengende riff og lekne tilnærming gjør dem til et spektakulært skue som folk reiser langt for å se - og de innfrir alltid på et vis.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!