Ren, vakker nytelse - et stille piano

Hva med å synke ned i sofaen eller hengekøyen, slippe unna alt som skjer rundt deg? Kan være fristende for noen og hver - og da kan Bugge Wesseltofts nyeste album trygt anbefales som lydfølge.


Mange har et sterkt forhold til Wesseltoft og hans fantastiske «It’s Snowing On My Piano», som hvert år setter julestemningen for mange. Men Wesseltoft har så mye mer å tilby i sin katalog. Han er produktiv og allsidig, fra electrojazz og samarbeid med artister som Prins Thomas, Sidsel Endresen og Bertine Zetlitz. Nå sist sammen med Lars Lillo Stenberg som tolker Grieg. Og så album som dette. Totalt nedstrippet, en mann og hans flygel med melodier som flyter av sted i sin egen verden, hele tiden en vandring og søken etter lyset der fremme.

På «Be Am» har Wesseltoft latt sine kreative impulser vandre fritt omkring. Melodiene lever sitt eget liv som små, ordløse fortellinger. Her fins ingen regler, det er rent spill og komposisjon som gjelder. Han lar musikken leve fritt på alle måter, fra første tone.

Håkon Kornstads saksofon tilføyer ekstra magi til lydbildet på «Emerging» og «Roads», ellers er det kun Bugge Wesseltofts magiske fingre som trakterer tangentene og skaper stemningene.
Det ligger en skjult tristhet i melodiene, som likevel klarer å bringe frem gode følelser. Med varsomhet smyger tonene seg frem og inn i hodet. Inntagelse av «Be Am» med hodetelefoner er ren og skjær terapi for sjelen. Man stenger verden ute, og lar seg drømme av sted. Bort fra hverdagen, bort fra alt som skjer rundt deg.

«Life» blander inn fuglesang akkompagnert av klimpring på en kalimba, før pianoet igjen tar over. Mens det på «Deeper» brått får en mørkere tone. Hardere slag på tangentene setter en dystrere stemning. Albumet har små variasjoner og stemningsendringer gjennom alle låtene, likevel flyter de uforstyrret over i hverandre.

«Sunbeams Through Leaves Softly Rustling» avslutter albumet med enkle toner som sakte triller av sted. Det trenges egentlig ikke mange ord for å beskrive dette albumet. Ren, vakker nytelse dekker det meste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Mari Boine & Bugge Wesseltoft

(01.11.23) Selvfølgelig måtte de avslutte med «Gula Gula», nå som trio. Bugge Wesseltoft & Mari Boine & Ella Marie Hætta Isaksen.


Mordet på en julesang

(01.12.21) Er det hevn vi er ute etter, en slags irrasjonell mobbing av noen snille og uskyldige som irriterer oss ved sitt blotte nærvær?


Lars Lillo-Stenberg synger 150 år gamle coverlåter

(23.05.21) Edvard Grieg og Lars Lillo-Stenberg står til hverandre som et brudepar i Hardanger. Det er nesten så man må spørre seg hvem av dem som kom først?


Vellykket oppfølger fra jazz-trioen Rymden

(18.09.20) Rymden er nå klare med sitt andre album. I likhet med fjorårets «Reflections and Odysseys», er årets «Space Sailors» også en dobbel-LP. Begge fremstår som utsøkte på sin rikdom av detaljer. Men der forgjengeren gikk på oppdagelsesferd, byr den nye platen på selve skattkisten.


Telenors kulturpris til Bugge Wesseltoft

(05.06.20) Pianisten, komponisten og plateprodusenten Bugge Wesseltoft er tildelt årets kulturpris fra Telenor. 500.000 inn på konto.


Bertine Zetlitz og Bugge Wesseltoft: Hvordan kunne dette gå så galt?

(15.03.20) Jeg har fulgt disse artistene i bortimot 30 år. Jeg har anmeldt dem både på plate og live – og tror aldri jeg har hatt en viktig innvending mot noen av dem. Sammen får de det ikke til.


Bugge Wesseltoft: Playing

(18.03.09) Bugge Wesseltoft har laget enda en kjærlighetserklæring til pianoet sitt


Bugge Wesseltoft: IM

(19.11.07) Bugge Wesseltoft. Bugge fra Skien. Navnet hans assosieres med Spellemannpriser, med en av nujazzens mest interessante utøvere, og med en av Jan Garbareks mange habile sparringpartnere. Nå er Bugge Wesseltoft klar med hva han i egne ord omtaler som sin første, ordentlige soloplate. Platen har blitt en reflekterende, rørende, trist og håpefull utgivelse fra en av Norges desidert viktigste jazzmusikere de siste ti-femten årene.


Bugge Wesseltoft: Moving

(25.04.01) Jens Christian Bugge Wesseltoft har i løpet av det siste tiåret etablert seg langt utenfor våre grenser som en av de viktigste retningsgiverne innen moderne, improvisert musikk. Hans ferskeste CD forteller oss at Bugge ikke har tenkt å hvile på noe som helst - han vil fortsatt opp og fram.


Bugge Wesseltoft på BBC

(27.01.00) Onsdag 2. februar er Bugge Wesseltoft og deler av New Concept Of Jazz (NCOJ) invitert til å spille nesten live hos BBC i London. Bugge er gjest i programmet "World Wide Show" som ledes av Gilles Peterson. Showet går på lufta fem minutter over ett, natt til torsdag 3. februar.


Vossajazz 2000

(17.01.00) Nils Petter Molvær, Victor Bailey Group, Abbey Lincoln Quartet, Bugge Wesseltoft og Ketil Bjørnstad: Her er toppnavnene på årets Vossajazz. Se også opp for rockabillygjengen i The Paladins.


Bugge Wesseltoft: Jazzland Sessions

(30.03.99) For Jens Christian Bugge Wesseltoft finnes det ingen grenser – i hvert fall ikke musikalske. På de 3 CD-ene som "Jazzland Sessions" består av får vi en dokumentasjon av hva han og en rekke musikalske venner foretok seg i løpet av tre dager i desember i fjor. Det var ikke så reint lite.


Unnis jul

(23.12.98) Julekonsert med Unni Wilhelmsen. Hun døpte sjøl kvelden til det selvfølgelig "Så går vi rundt om en Unnibergbusk"-aften. Og slik ble det.


Bugge Wesseltoft's New Conception of Jazz: Sharing

(14.12.98) Bugge Wesseltoft har gjennom hele det siste tiåret framstått som en av de aller mest innovative og spennende av våre mange utmerkede improvisatører. Med basis i historien har han fusjonert sin musikk med dagens tonespråk og virkemidler, og han gjør det med en finfølelse og musikalitet som plasserer ham i toppsjiktet - også sett med internasjonale øyne. Eller rettere, hørt med internasjonale ører.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.