Bugge Wesseltoft: Moving
Jens Christian Bugge Wesseltoft har i løpet av det siste tiåret etablert seg langt utenfor våre grenser som en av de viktigste retningsgiverne innen moderne, improvisert musikk. Hans ferskeste CD forteller oss at Bugge ikke har tenkt å hvile på noe som helst - han vil fortsatt opp og fram.
Lenge før, for enkelhets skyld, Bugge slapp sin "New Conception Of Jazz" i 1996 og to år seinere fulgte den opp med dobbelt-CD-en "Sharing, hadde han sendt ut signaler om at han hadde noe ganske så originalt på gang. Lenge før 90-tallet hadde meldt sin ankomst hadde de innvidde skjønt at Bugge var i besittelse av et potensiale langt utenom det vanlige, og da han inntok scena sammen med Jan Garbarek og hans stjernelag under framførelsen av bestillingsverket "Molde Canticle" på begynnelsen av 90-tallet, skjønte nok langt fler enn den innerste krets at ei ny norsk jazzstjerne var født.
For meg er det to sider av Bugges talent som blir de mest fremtredende: Hans allsidighet og hans originalitet. Hvem som har jobba med han og hvem han har jobba med innenfor de fleste sjangre, kunne etter hvert ha fylt ei hel bok, og forteller mye om hvor ettertrakta hans ekspertise er både som solist, bandmusikant, produsent og støttespiller.
Det som i mine ører likevel er det mest spennende, er å følge med på hvor Bugge til enhver tid beveger seg i de forskjellige musikalske landskapene. Samtidig som han er en framifrå akustisk solist, som til og med har laga en glitrende solo-CD med julesanger, er han også en konseptualist og stilskaper innenfor mer elektriske uttrykk der sjangersprenging står på menyen. "Moving" er nok et eksempel på det.
Tittelen er på alle vis talende for hva Bugge gjør og er - i konstant bevegelse. Vi treffer han her med sitt faste band: Anders Engen på trommer, Ingebrigt Håker Flaten på bass, Jonas Lönna på vinyl og programmering og Paolo Vinnacia på perkusjon og miksing. Sjøl trakterer han allehånde tangentinstrumenter, akustiske som elektriske - og han er sampling-sjef:
I hans komposisjon tilegna den kjente togstasjonen i Paris, "Gare Du Nord", blir vi ved hjelp av samplinger plassert midt på stasjonen: Utrolig stemningssettende. Tenorsaxofonisten og omslagsdesigneren Håkon Kornstad og bassisten Marius Reksjø gjester også på høyst virkningsfullt vis ved hver sin anledning.
Hvor Bugge har bevegd seg denne gangen, er faktisk ganske vanskelig å beskrive. Han befinner seg fortsatt nemlig i åpne og frie musikalske landskap - landskap han sjøl har skapt, og som han har orientert både seg og sine venner inn i. Det er i alle mulige slags grenseland, og krysningspunkta blir til enhver tid definert av maestro Bugge & Co. Ingen av låtene her er under 10 minutter, noe som betyr at de får mulighet til å utvikle seg i akkurat det tempo de har forespurt. Om de kommer fram til et mål vet jeg ikke - de er i alle fall i konstant bevegelse - og det er da musikk er som mest spennende.
Del på Facebook | Del på Bluesky