Bugge Wesseltoft: Playing
Bugge Wesseltoft har laget enda en kjærlighetserklæring til pianoet sitt
Prologue: I 1977 sendte NASA en samleplate på måfå ut i verdensrommet med låter som skulle representere noe av den beste musikalske skaperevnen til Homo Sapiens, deriblant Blind Willie Johnson og Beethoven. En slags velkomstvinyl til aliens som måtte være så heldig å snuble over den. Platen flyter visstnok der ute ennå.
Om Norge noen gang får muligheten til å sende en slik ambassadør til det store intet bør Bugge Wesseltoft være en sterk kandidat. Ikke bare fremstår han som en meget sympatisk fyr, men han er også en av våre aller beste pianister og jazzmusikere. Selv om mange kanskje kjenner han best fra Jarlsberg-reklamen er Bugge medansvarlig for revitaliseringen av norsk jazz, sjangereksperimentering og en stødig kurs full av nydelige digresjoner.
Playing er Bugges andre aleineplate og det er en leiken og morsom affære. Det er tydelig at Bugge har kost seg i innspillingsprosessen, noe også platetittelen refererer til. Det er som han stiller seg selv til siden og setter pianoet i hovedsetet. Til og med perkusjonen som høres i platen er gjort på pianoskroget. Låtvalg og rekkefølge vitner også om kjærlighet til faget og fantasi. Eksempelvis får Dave Brubecks jazzstandard Take Five en verdig, rar og fin makeover. Utover denne og Jimmy Cliffs Many Rivers to Cross er platen fylt av egne komposisjoner. Intents kjølige og fulle av livskunnskap. Melodiene er avbalansert, men utfordrende.
Det er egentlig ganske enkelt; en av våre ypperste jazzmusikere har gjort det igjen.
Hvis jeg hadde fått muligheten til å spandere en øl på en jazzmusiker hadde det blitt Bugge eller Thelonious Monk, men det er en annen pianohistorie.
Del på Facebook | Del på Bluesky