Halvfullt på hjemmebane for Ricochets
Det å stå på festivalscenen i hjembyen sin må være en av de mest takknemlige oppgavene som finnes for en rockevokalist. Trond Andreassen så ut til å stortrives sammen med Månefestival-publikummet.
Ricochets / Månefestivalen, Fredrikstad / 29.07.23
Da Ricochets gikk på scenen ble jeg nesten satt ut, for det var jo nesten bare dem som var på Tøihusplassen til tilmålt tid klokka 20:45. De satte i gang med «Come Around Over», som en slags oppfordring, og frekstingene fulgte oppfordringen i den grad de ennå var til stede på Månefestivalen. Det var jo som kjent torsdagen som var den store publikumsvinneren i år, forstå det den som kan.
Plutselig var det godt over halvfullt, og Trond Andreassens karakteristiske stemme spurte om vi var klare for rock. Klart, det!
«Pick Up the Phone» låt kanon, og det gjorde også Ricochets gjennom den timen de sto på scenen. Særlig var gitarlyden til Fredrik Gretland, som ble med i bandet i 2019, fin å høre på. Dette var bemerkelsesverdig, med tanke på hvordan lyden hadde vært på Tøihusplassen dagen før, og med tanke på hvor mange gitarbytter han gjorde konserten igjennom.
«Cold Outside» ble møtt med et unisont hyl av publikum, som kjente igjen låten umiddelbart. Det låt rett og slett fantastisk bra, og det gjorde også «Shooting Star» fra fjorårets album, «Closer to the Light», selv om det var en del færre som dro kjensel på den låten. Trond Andreassen så ut til å kose seg på scenen, der han klasket på en tamburin, mens Månefestivalen dessverre dabbet litt av – her var det halvfullt etter halvtimen.
Hva er greia, Fredrikstad, hvorfor ser dere ikke en gang deres egne på hjemmebane?
Etter hvert fikk de gjenværende se et Ricochets i storform, der «The Ghost of Our Love» virkelig virket å få sving på publikum før ekstranumrene. Det er altså ikke Ricochets’ feil at ikke dette er en folkefest uten like på Tøihusplassen, og de gjorde i grunnen alt de kunne for å sørge for nettopp det.
Månefestivalen er jo egentlig veldig ålreit: de har et hyggelig område, været var ålreit, og det er heller ikke spesielt dyrt, med tanke på hvem og hvor mange som står på scenen. De har fått flerrende kritikk for kun å servere vegetarmat, men nesten alt av mat inne på området var skikkelig god, og de hadde artister på programmet som, særlig i Fredrikstad, bør fylle festivalplassen og vel så det.
Det kan dessverre hende at det ikke lenger er liv laga for kulturarrangementer i en by som Fredrikstad, for folk virker jo ikke å ha noe interesse av det, i hvert fall ikke når de må betale mer enn et par hundrelapper. Det er sikkert bra at OBOS kan profilere seg gjennom OBOS på Månen, som også hadde en del kule artister, men det virker som om dette har alvorlige konsekvenser for den faktiske Månefestivalen.
På tross av alt dette er vi en liten gjeng som gjerne kommer tilbake neste år, forhåpentligvis sammen med litt flere frekstinger.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.