PoP – alternativfavoritter med stayerevne

Jazzkompisen og jeg ville på Peter Gabriel i Bergen etter de to første singlene. “Vi skal ikke heller dra på Palace of Pleasure på Kafé Hærverk?” I takt med singelutgivelsene hadde begges interesse dalt litt. “Jeg har hørt at de er bra!” Jeg synes selvfølgelig at det er et fantastisk godt forslag siden mitt forhold til PoP begynte på midten av 90-tallet da jeg jobbet sammen med Jørund og det var alltid moro å dra på konsert med dem.

---

Palace of Pleasure / Kafé Hærverk / 02.06.23

Av Siri Bjoner // 05.06.23

---

Rett nok har jeg hatt et lengre forhold til Peter Gabriel, men det har også vært mer ambivalent og en konsert på en intim scene frister mer enn å dra på en stadionkonsert.

Jazzkompisen laster ned “Undarkness” (2022) og snuser på det, jeg har de beste intensjoner om å anmelde skiva, men av og til kommer livet i veien for selv de beste planer. Dessuten har jeg litt i bakhodet at det er 25 år siden jeg så dem sist, kanskje jeg ikke liker det lenger, mindre bra låter er gjerne bedre live enn på skive, og det er nesten alltid bedre å høre noe nytt live først for da ligger det i bakhodet når man hører studioversjonen.

Palace of Pleasure, ja. PoP blant venner. På slutten av 90-tallet var de et absolutt genialt band som fikk masse oppmerksomhet og priser og det var alltid gøy på konsert. Jeg har ikke hørt dem siden. Jazzkompisen lo da jeg fortalte at gjennom mine fem år som student ved NLH/UMB/NMBU var jeg på ett arrangement – Duplexfestivalen i 2004. Anmeldelsen til Tommy er fra Bergen. Ås var nok hakket “verre” (stikkord: knuste bord, pizza overalt på backstagen og jeg vasa rundt med en gigantisk grilla saueknoke i ene hånda og en sigg i den andre på et tidspunkt). Musikk ble i mange år byttet ut med supernerding (analytisk kjemi på superdyre maskiner og patogene sopper på trær) og etterslepet var for stort å ta igjen.

For PoP har vært aktive siden jeg sist så dem. Det har blitt mange utgivelser siden debutalbumet “Release The Pleasure” i 1996. I anmeldelsen av ”Lifelong Fury” (2009) skriver Magnus “Sammen med en håndfull andre var Palace of Pleasure med å definere lyden av den alternative kulturen i Norge i tidsperioden” (altså 90-tallet). Og det stemmer godt fortsatt. Ikke at jeg vet hvordan den alternative kulturen høres ut i dag, men PoP er fortsatt et spennende og innovativt band som lager interessant og dansbar musikk.

“Superliminal”, as. Den låta er så råkul.

Palace of Pleasure live er like knall nå som da. Arild mente at ”The World Next Door” (2004) var litt for utflytende. Nå som trioen har blitt en kvartett er det igjen balanse og det musikalske landskapet er atter en gang tight, rått og spennende. Discodub. Neste gang PoP speller opp til dans bør du være der.

Kafé Hærverk fylte seks år på fredag (hipp hipp hurra for det, måtte det bli mange år med mange flere konserter!) og er et fantastisk trivelig konsertlokale. Det er veldig intimt, har forferdelig scenelys (stort sett rødt-rosarødt som alle fotografer hater fordi folk i det lyset alltid ser ut som gærne zombier), og bookingen er absolutt genial. Bildene over er tatt med ekstremvidvinkel så om du synes at bandmedlemmene har litt underlige proporsjoner, stemmer det. De ser helt normale ut i virkeligheten.

Det har vært mange fete konserter der det siste halvåret som Hackedepicciotto, Mark Steiner, Pavel Cingl og Ingunn Holmen, William Tyler og i september kommer Mick Harvey, J.P. Shilo & Amanda Acevedo.

Jeg var litt bekymret for hvordan Palace of Pleasure skulle få plass på scenen, men det greide de utmerket. De passer perfekt på Kafé Hærverk. “Et elegant band” kalte Lars dem da de spilte på So What! i 2000. “Elegant musikk”, sa jazzkompisen 23 år senere. “Elektronisk englestøv som drysses ned over et rockeband” - og jeg er helt enig.

Det er ni år siden sist jeg lastet opp noe til YT, men denne gangen bare måtte jeg.

Jeg kunne funnet frem en haug med superlativer for å fortelle hvor bra konserten var, men jeg var mer opptatt av å være tilstede i øyeblikket og storkoste meg gjennom 100 minutter som fløy forbi så altfor fort. Plutselig var det slutt! Fryktelig trist. Håper de kommer til en scene nær meg (og deg) snart igjen.

“Noen” hevdet at dette var årets konsertopplevelse, “selv om vi bare er i begynnelsen av juni” (ikke jeg, altså). Jeg kan nok si meg enig. Bandet, musikken, stemningen, dansingen (ja, det er mulig å danse selv med kamera og ryggsekk), publikum og lokalet. På vei hjem ble det “Undarkness” på stereoen for å oppleve det råkule musikalske landskapet videre. Det funka. Vi gleder oss over at “middelaldrende herrer” fortsatt har denne hobbyen og satser på at de fortsetter i minst et kvart århundre til!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky