Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Vakkert, bare vakkert!

Ingunn Holmen kan ikke kalles årets nykommer, for hun har sunget i fire år allerede. Men dævven som dama kan synge! Absolutt et navn å følge med på! Selv om dette egentlig var Mark Steiner og Pavel Cingl sin kveld, da - og det var det også. Herligheten hvilken trivelig og fantastisk konsert!


Mark Steiner & Pavel Cingl w/special guest Ingunn Holmen / Kafé Hærverk / 21.10.22


Digresjon: Chemo brain kan til tider være en underholdende greie (om man har akkurat passe dose sjølironi). Jeg har mailet litt med en Mark Steiner rundt konserten på Hærverk og Danielle de Picciottos utstilling, og har overhodet ikke koblet det til supporten til Hackedepicciotto som også heter Mark Steiner. Sånn går det når man rømmer byen og flytter på bøgda og ikke får med seg de spennende artistene som finnes i Oslo.

Mark Steiner (som er kun én mann) er altså en gitarist/singer-songwriter/impressario/gallerist som har fantastisk musikksmak. Dessuten lager han skikkelig bra musikk, og har masse dyktige musikervenner, som den tsjekkiske fiolinisten Pavel Cingl. Og da jeg ba om genre, kom den uten et sekunds tenkepause: Swamp Noir! Kult!

Kafé Hærverk har en bitteliten scene, så det er akkurat passe intimt (og akkurat passe håpløse lysforhold) og stemninga denne kvelden var helt utrolig. Fordelen med små steder er at selv om man drar alene på konsert, er det alltid noen å prate med.

Så, Mark på gitar og vokal, Pavel på fiolin og Ingunn på vokal. Man trenger ikke mer enn det. Før du tenker folksy og boring; dette er så langt fra kjedelig som overhodet mulig, og jeg tror det er den lengste applausen jeg har hørt – og så ble det ingen ekstranummer! Nedsig.

Swamp noir. Råkult. Musikken finnes digitalt og jeg har allerede kjøpt (fordi jeg liker å støtte lokale musikere og kunstnere) og det bør du også gjøre! “Insomnia” kan jeg identifisere med. Tenk å kunne beskrive det så godt? Og det svinger! “Fortitude” er en annen deilig låt. Og “Black Hole” - vakkert, bare vakkert! Alle er bra. Sjekk det ut!

Setlist: Skin, Insomnia, Saudade, Fortitude, Sea of Disappointment, Black Hole, Flames


Del på Facebook | Del på Bluesky

En sann lise for kropp og sjel

(31.05.25) «Dette er den endelige versjonen!» påstår Mark Steiner da de setter i gang med «Don’t Let The Moon Go Down». Da må jeg le litt, for er det én ting Mark Steiner er flink til, er det å endre låtene sine mellom hver konsert. Kanskje er det derfor jeg gleder meg så voldsomt til hver gang jeg får til å se ham live?


Mark Steiners Black Hole fortjente en LP

(14.04.24) Etter å ha hørt «Hang On! (Twin Flames)» lurte jeg litt på hvordan denne skiva skulle låte. Dette er råtøft.


Mark Steiner & His Problems: Hang On!

(27.10.23) Det faktum at jeg tidvis helt tilfeldig og totalt uten mening detter innom fet musikk er vel ingen hemmelighet. For ett år og fem dager siden skulle jeg på konsert med Hackedepicciotto og som support spilte Mark Steiner med Pavel Cingl og Ingunn Holmen - og siden den gang har jeg vært massiv fan.


Mark Steiner: En tristpopens mester

(31.03.04) Mark Steiner var på vei til jobben da han plutselig så et fly kile hustakene over ham. Bare sekunder senere brøt store røykskyer opp mot himmelen. Flyet hadde truffet World Trade Center, og i nærmest sjokktilstand reiste Mark Steiner tilbake til leiligheten i East Village, der han hang våte håndkleder foran vinduene, og buret seg inne med en whiskeyflaske på bordet. - Det var helt ufattelig. Jeg tror ingen helt skjønte hva som skjedde, sier Mark Steiner.


Mørke drikkeviser

(15.09.03) (Oslo/PULS): Chimney Sweepers stod for underholdningen på Cafe Mono søndag kveld. Et band som dyrker tapt kjærlighet, whiskey og røykfylte barer.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.