Det spriker - men hvilken elegant sprik!
Jazz og pop og rock i skjønn forening, med bare et snev av jazzrock.
Hun er mest kjent fra jazzbandet Pixel, og slo for alvor gjennom under eget navn under årets jazzfestival i Molde. Stor forskjell fra Pixel til Ellen Andrea Wang? Ikke så stor som det i første omgang kan høres ut som.
Jevnt over går det nok noe saktere for seg denne gang, men slett ikke alltid. Tittelkuttet går fortere enn «Walking on Sunshine»! Men ikke fest deg ved likheten annet enn hva tempo angår, for «Diving» utvikler seg nemlig til drivende, relativt støyende jazzrock.
Men fra de unisone bass- og saksofon/trompet-løpene i Pixel, er det galakser å reise for å komme til «Brighter Day». Her vrimler det av Steely Dan-akkorder og ditto kor. «Follow Me» er indierock, Fjord Ferry» er nærmest instrumental, «Perfect Danger» er en uptempo bassolo – og ja, hun spiller altså bass. Av den store typen, også kalt fotsid fele.
Sånn kunne jeg fortsette en gjennomgang av hele skiva. Men det ville bli kjedelig, og er heller ikke nødvendig. Grunnfjellet i musikken er bassen til Ellen Andrea Wang, som er jazz på ordentlig. Hele veien. Og så synger hun kjempefint.
Da skulle det vel ikke være så mye å sette finger’n på?
ELLEN ANDREA WANG
Diving
Propeller Recordings
Del på Facebook | Del på Bluesky