Hun gjør det på sitt vis, Ellen Andrea Wang

Ellen Andrea Wang har bedrevet mye innen musikken, og blir ofte omtalt som såkalt «sjangeroverskridende». Det er hun så absolutt, men la det ikke være noen tvil. Dette er jazz.


Trio – bass, trommer, gitar. Denne trio-utgaven har nok forekommet før i musikkhistoria. Men det er kanskje første gang trioen ledes av en kvinnelig bassist, endatil hun som har komponert all musikken?

For dette er streite komposisjoner, veldig langt unna frijazz. Og sånn må det jo nødvendigvis være, når deler av materialet inneholder låter der bassisten også opptrer som vokalist. Den oppgaven løser hun på fortreffelig vis.

Ellen Andrea Wang har med seg den briten Rob Luft på gitar og svensken Jon Fält på trommer. For anledninga har de funnet sammen i huset til bandlederen. Hun satt på kjøkkenet, mens «kompet» var plassert i stua. Høres ut som innspillinga av det legendariske Rolling Stones-albumet «Exile On Main St.».

Resultatet er strøken, melodisk basert jazz. På sitt mest pop’ete kan de minne om Chick Coreas Return to Forever. Rob Luft elsker «clean» gitarlyd og Jon Fält spiller slik en moderne jazz-trommis skal, i fotspora til Jon Christensen.

Ellen Andrea Wang synger helt annerledes enn Sidsel Endresen, og spiller bass ganske så annerledes enn Arild Andersen. Resultatet blir Ellen Andrea Wang – som er i ferd med å bli en solid merkevare.

Mye vann renner i havet på tre år, men i dette intervjuet
kan du bli mer kjent med henne. Intervjuet fant sted i forkant av Moldejazz, 2021.


Del på Facebook | Del på Bluesky

PULS møter Ellen Andrea Wang

(23.07.21) Hun er noe bortimot utrolig flink. Ellen Andrea Wang.


Ellen Andrea Wang - hun kan det meste

(21.07.21) Jazzen må være den mest svampaktige av alle musikalske genrer. Som en mangetentaklet blekksprut suger den til seg fra nær sagt alle kanter, noe Ellen Andrea Wang Trio viste med sin legering av pop, jazz og fusion.


Ellen Andrea Wangs supertrio

(26.09.20) Mange vil kjenne henne fra Pixel og Gurls, men faste lesere av PULS trenger neppe noen videre presentasjon. Nå har neste års Artist in Residence i Molde slått seg i hop med den britiske gitaristen Rob Lut og den svenske trommeslageren Jon Fält. Ellen Andrea Wang befinner seg nå i segmentet der hun kan velge på aller øverste hylle.


Daniela Reyes nærmest hvisker seg til suksess

(15.08.20) Daniela Reyes mangler nok litt scene-erfaring. Men hun kommer langt med uimotståelig, beskjeden sjarm. Og viktigst: Skikkelig gode låter.


Alt går på skinner for Ellen Andrea Wang

(15.08.20) Ellen Andrea Wang er på egen hånd et helt orkester. Er hun den neste store eksportartikkelen i norsk jazz?


Rønsen møter: Ellen Andrea Wang

(19.07.20) Hun har fortsatt litt vondt for å forstå det, men det er helt sant: Ellen Andrea Wang er Artist in Residence under Moldejazz 2021.


Grrrrls! Grrrrrls! Grrrrls! Grrrrrls!

(16.02.18) De kaller det et musikalsk friminutt. Her må noen med makt og overtalelsesevne gripe inn.


Det tilgjengelige - midt mellom pop og jazz

(28.09.17) Hun holder fast ved sin oppskrift. Men er nok enda et hakk mer pop. Nydelig!


Det spriker - men hvilken elegant sprik!

(25.11.14) Jazz og pop og rock i skjønn forening, med bare et snev av jazzrock.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.