Gluecifer: Basement Apes

Vi sa fra hvordan dette ville gå allerede etter å ha fått en liten smakebit i hende. Men dette er altså nødvendigvis ikke Glue på full guffe - ikke hele veien, i hvert fall.


De stanger i vei med "Brutus", som låter akkurat som tittelen tilsier. To gitarer, bass, trommer. Rått bra. Men legger du deg i selene, vil du catche at de heller ikke her bare køler på.

Gluecifer har rett og slett vært ute etter å skape noen nyanser de fra før av ikke akkurat har vært mest berømt for. Hva sier du f.eks. til et virkelig fikst el-piano i "It Won't Be"? Eller "Little Man", ikledd strykere og snille gitarer - en låt som mest av alt framstår som en to minutter lang vuggesang? Da kjennes det godt å komme over i descent tempo og volum i energibunten "Not Enough For You"!

Når dette med "nyanser" er sagt - for her snakker vi virkelig nyanser: Gluecifer er seg sjøl, og du finner ikke så veldig mye bedre åpning/avslutning på vorspielet ditt enn å kjøre "Basement Apes" fra topp.

Gluecifer er primalrock for primalrockere. "Basement Apes" er breddfull av musikk for sånne som oss, men med fasiten i hånda holder jeg fortsatt en knapp på "Black Book Lodge". Om du ikke finner fram luftgitaren her, må vi nesten anbefale en time med Nick Cave solo.

I serien "PULS hjelper deg":

Du er hermed advart mot lange køer i øldisken umiddelbart før Gluecifer går på en scene i umidellbar nærhet av ærverdige Frogner Stadion i midten av juni.

Vær føre var - for her vil det være en skam av typen dødssynd å snu!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.