Brit-pop´ens død? Nei, i denne verden er alt mulig!
(Kristiansand/PULS): - Everything must go! Mener Manic Street Preachers. Mao Zedong ville antagelivis formulert det slik: - I denne verden er alt mulig! Jeg digger ikke Fidel Castro i alle sammenhenger, men jeg syns det er erke-kult at et av verdens nålevende stadion-band stiller med det cubanske flagget på scenen. Det handler om å være motstrøms, og det handler om at det er så inderlig godt å se og høre pop-stjerner som tør mene noe. Manics leverte på Quart, men innimellom ble de litt for ivrige. De spilte rett og slett litt for fort innimellom. Men vi tilgir så gjerne. Endelig ble det litt varme på Idrettsplassen.
Manic Street Preachers / /
James Dean Bradfield begynte med å synge om å miste kontrollen, og han gjorde det allerede i sin andre sang for kvelden, "Everything Must Go". Det er en svært vanlig feil å gjøre, men blir ikke bedre av den grunn.
Som jazz-folket ville si: Når det går for fort, så svinger det ikke. En flink korpsmusikant ville ropt til Manics: - Hold dere på hæla, gutter!
Men vi får "Motorcycle Emptiness", henta fra den fantastiske debut-LPen "Generation Terrorists" og da er alle tempoproblemer glemt!
Manic Street Preachers låter som ei kule, og Mr. James Dean Bradfield synger enda bedre. Den innleide keyboardisten er stadig litt på tuppa, men det gjør ingenting. For bandet har fått øye på en fyr ute i folkethavet som har Tottenham-skjorte.
- Hey, you Spurs!, roper Bradfield og ved siden av oss dukker opp som troll av eske - tre jenter som har skjønt tegninga:
- Ta bilde av oss á, vi er Vål´enga!
Nå vil skjebnen det slik at den fotodigitale teknikken ikke Italic.helt står oss denne kvelden, men skitt au. Vi har det jævlig moro! Og nå drar Manics i gang "A Design For Life"!
Litt rusten røst, men herrejemini hvilken vanskelig sang å synge! Og da skal det sannelig mot til; å gå på neste sang som reint solo-nummer.
Kav aleine, står James Dean Bradfield der og framfører den helt sinnsynkt fine "The Everlasting". Det er allsang på idrettsplassen, og kort sagt: Vi har det knall!
 NICKY WIRE: Shower mer enn bassister flest har for vane. ( ) |
"Tsunami" kommer, fulgt av en pønka utgave av "You Love Us". Noen går, men 90 prosent av publikum velger en utvei ensbetydende med laaaaaang kø ut.
Gjett om vi får betalt!
- You´re fuckin´ brilliant!, mener Bradfield og belønner oss med "If You Tolerate This, Then You´re Children Will Be Next".
Den som måtte mene "britpop" er død, er fullstendig på jordet PFJ: På Feil Jorde.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.