Manics på høyden

(Liverpool/PULS): Ti år etter at de ga ut deres beste album slår Manic Street Preachers beina under de som mener de har mistet den gutsen de en gang hadde. Ja vel, glamen er borte, de har fått seg koner og barn og deres nye album har ikke en eneste powerchord, men Manics er og blir et av Storbritannias viktigste band.

---

Manic Street Preachers / /

Av Ole Magnus Storberget // 14.04.05

---

Predikantene fra Wales er halvveis i sin turné hvor glemte låter fra deres mesterverk, "The Holy Bible", får se dagens lys igjen, ti år etter at tekstforfatter Richey Edwards forsvant.

Låter fra alle deres sju album ble spilt, og det de leverer er så solid at det er vanskelig å sette fingeren på noe som helst. Publikumsfavoritt Fet"A Design For Life" kommer overraskende som låt nummer to, men Manics har råd til å spille sitt beste kort tidlig når de har ess som "Motorcycle Emptiness", "If You Tolerate This Your Children Will Be Next" og "You Love Us" gjemt i ermene.

I James Dean Bradfield har Manics en utrolig vokalist som er i stand til å spille det mest kompliserte mens han synger like høyt som Muses Matt Bellamy.

Det siste året har James blitt assistert av en ekstra gitarist, noe som har fått blandet respons av fansens. Kulthelt, og for mange hjernen bak bandet, Richey Edwards, skrev ikke bare tekster, men spilte også gitar. I ettertid har det riktignok blitt avslørt at gitaren hans ofte ikke var plugget inn under konserter fordi han rett og slett ikke kunne spille, men bare likte å posere.

Den nye fansen, de som kom til etter at låter som "The Everlasting" og "You Stole The Sun From My Heart" fikk radiospilling på slutten av forrige århundre, ble nok en smule overrasket da låtene fra "The Holy Bible" kom som perler på snor. De er utrolig dystre tekstmessig og høres ut som en blanding mellom Joy Division og Nirvana, og representerer for mange Manics sin storhetstid.

"Archives Of Pain" og 4st 7lbs" fra det nevnte albumet var nok den gamle fansens høydepunkter siden de nesten aldri blir spilt, og funket utrolig bra live.

Fjorårets undervurderte album, Lifeblood", fikk også gledelig god respons fra publikum. Den nye singelen og høydepunktet fra plata, "1985", minner merkelig nok om Smashing Pumpkins’ "1979", men er en pompøs og vakker låt som inneholder referanser til Manchester-bandet The Smiths.

"Cardiff Afterlife" tar for seg bandets forhold til Richey, mens "Solitude Sometimes Is" er en låt Keane ville vært stolte av å ha laget.

På slutten av konserten tok de alt tilbake til begynnelsen, da de avsluttet med glam-punk låten "Motown Junk", riktignok uten de Liverpool-relaterte ordene ”I laughed when Lennon got shot”.

Setlist:

Found That Soul
A Design For Life
Roses in the Hospital
4st 7lbs
1985
Everything Must Go
My Little Empire
Ocean Spray
You Love Us
Let Robeson Sing
Of Walking Abortion
No Surface All Feeling
Solitude Sometimes Is
If You Tolerate This…
The Everlasting (acoustic)
Archives of Pain
You Stole The Sun From My Heart
Stay Beautiful
Cardiff Afterlife
Ifwhiteamerica…
Firefight
Motorcycle Emptiness
Paradise City / Motown Junk

---

Del på Facebook | Del på Bluesky