MANICS:<BR>Trøbbel med USA. ( )
MANICS:
Trøbbel med USA. ( )

USA-kompleks for Manics...?

Det er noe med USA og Manic Street Preachers. Første gang de skulle på turné til Statene ”forsvant” hovedlåtskriver og gitarist Richey Edwards – for aldri å dukke opp igjen.

Manic Street Preachers

Av Anonym // 24.09.99

For to år siden gjorde de nytt forsøk på USA, den gang som support for Oasis. Men så begynte Liam og Noel Gallagher å krangle... med den følge at turnéen ble avlyst.

Tidlig i år var det satt opp USA-turné i forbindelse med utgivelsen av ”This Is My Truth, Tell Me Yours” (1998). Det ble med to konserter, for da døde mora til vokalisten James Dean Bradfield...

Nå er de i Statene igjen, men forrige uke måtte de avlyse flere konserter – fordi stemmen til Bradfield svikta!

Nyttårsaften? Da spiller de – klokelig nok – hjemme i Wales.

Det meldes forresten om en julesingel. Den sies å være råere i kantene enn det polerte synth-bildet de har levert i det siste – og skal være fylt med politiske undertoner.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Manics overrasker positivt

(02.03.25) Så skulle waliserne likevel ikke inn i glemselen.

Britpop-helt synger om legenden Victor Jara

(01.09.20) Det er ingen nyhet at James Dean Bradfield er opptatt av politikk. Men det faktum at han gir ut et album til minne om Victor Jara kommer nok som en overraskelse på de fleste.

Manic Street Preachers' hitparade

(04.05.10) (Bergen/PULS): Manic Street Preachers var definitivt ett av trekkplastrene på årets Bergenfest, og lørdagen samlet 1500 festivalgjengere seg i Grieghallen for å oppleve bandet. Forrige besøk i Bergen ble sabotert av en snøstorm. Manics leverte definitivt varene på 2. forsøk.

Manics på høyden

(14.04.05) (Liverpool/PULS): Ti år etter at de ga ut deres beste album slår Manic Street Preachers beina under de som mener de har mistet den gutsen de en gang hadde. Ja vel, glamen er borte, de har fått seg koner og barn og deres nye album har ikke en eneste powerchord, men Manics er og blir et av Storbritannias viktigste band.

Nytt album fra Manic Street Preachers

(20.09.04) Manic Street Preachers kommer med et splitter nytt album den 25. oktober. Skiva har fått tittelen ”Life Blood”, og er bandets syvende studioalbum. Deler av albumet ble spilt inn i fjor i New York, med velkjente Tony Visconti (David Bowie) bak spakene.

Nytt album fra Manic Street Preachers i oktober

(01.06.04) Den walisiske trioen jobber for tida med nye låter, og har allerede spilt inn fire låter sammen med legendariske Bowie-produsenten Tony Visconti

Tony Visconti produserer Manics

(29.10.03) Waliserne i The Manic Street Preachers har inntatt New York for å spille inn sitt sjuende studioalbum. Med seg i studio har de David Bowie-produsenten Tony Visconti.

Nok et samlealbum fra Manic Street Preachers

(19.05.03) Walisiske Manic Street Preachers slipper den 14. juli enda et samlealbum; denne gang bestående av b-sider og tidligere ikke utgitt materiale.

Manic Street Preachers dropper Norge

(01.08.01) Vi kjenner ikke klausulen i Manics kontrakt da de gjorde sitt gnistrende show på Quart i sommer, men ville ikke bli forundra om Toffen hadde gitt dem forbud om flere opptredener i Norge i løpet av året. Uannsett, det nærmeste waliserne kommer steinrøysa her hjemme er Gøteborg når de i september legger ut på sin 19-stopps Europa turné for å promotere årets Know Your Enemy-album.

Brit-pop´ens død? Nei, i denne verden er alt mulig!

(06.07.01) (Kristiansand/PULS): - Everything must go! Mener Manic Street Preachers. Mao Zedong ville antagelivis formulert det slik: - I denne verden er alt mulig! Jeg digger ikke Fidel Castro i alle sammenhenger, men jeg syns det er erke-kult at et av verdens nålevende stadion-band stiller med det cubanske flagget på scenen. Det handler om å være motstrøms, og det handler om at det er så inderlig godt å se og høre pop-stjerner som tør mene noe. Manics leverte på Quart, men innimellom ble de litt for ivrige. De spilte rett og slett litt for fort innimellom. Men vi tilgir så gjerne. Endelig ble det litt varme på Idrettsplassen.

bob hund til Quart

(29.03.01) bob hund, Motörhead, Deftones, The Hives og PJ Harvey har de siste dagene blitt booka inn til sommer'n sørlandsfest i Kristiansand. Det betyr at de største dragerne nå er sikra og at vi for alvor kan se konturene av årets festival, ettersom artistene sprer seg utover i ukeprogrammet.

Nye navn til Quart-programmet

(26.03.01) Rett før helga ble Manic Street Preachers klare for Quart-festivalen. På minussida har festivalen mista to band som opprinnelig var nesten sikre, nemlig Tool og Rammstein, som har fått turnétilbud fra Statene de heller vil prioritere. Ellers blir det gjensyn med Kristopher Schau i år, selv om han denne gangen kan sees fra scena, og ikke oppe i tretoppene i bua til P3.

Manics i Karl Marx Teateret på Cuba!

(19.12.00) Endelig, de rører på seg igjen - Manic Street Preachers. Ny singel kommer 5. mars, men har radiopremiere så tidlig som 22. januar. Tittelen er "So Why So Sad", og er forsmaken på bandets 6. album, "Know Your Enemy" - et album som skal lanseres på et helt spesielt sett: Som første vestlige rockeband skal Manic Street Preachers spille på Cuba: 17. februar er datoen, og da hadde det vel vært noe - og befunnet seg i Karl Marx Teateret i Havana...?!

Manics i gravkammeret til Clash?

(09.11.00) Ryktebørsen går på tung rotasjon: Det neste albumet til Manic Street Preachers vil få en kjent og kjær tittel: "Give 'Em Enough Rope". Jo, du leser riktig - waliserne har visstnok tenkt å stjele tittelen fra det legendariske andre-albumet til The Clash.

Manic Street Preachers i studio

(11.05.00) Manic Street Preachers holder hus i Rockfield Studios i Wales om dagen, opptatt med å lage låter og demoer til oppfølgeren av "This Is My Thruth Tell Me Yours".

Mot slutten for Manics?

(14.10.99) Manic Street Preachers har holdt pressekonferanse, og mer enn antyda at bandet bevisst går mot slutten.

Manics for Venables!

(08.07.99) The Manic Street Preachers kaster seg direkte inn i kampen om ny manager for det walisiske landslaget i fotball. De legger 30.000 pund i potten – godt og vel 300.000 norske kroner – men bare om valget faller på Terry Venables...

Manic Street Preachers med egne toaletter...

(07.07.99) Har stormannsgalskapen tatt medlemmene i Manic Street Preachers? Forrige helg hadde de med seg egne toaletter da de spilte på Glastonbury...

- Fuck Queen and Country!

(26.05.99) The Welsh Assembly Gala arrangeres i Cardiff i morgen, torsdag 27. mai – uten Manic Street Preachers. Årsak: Dronning Elizabeth er til stede i salen.

Norwegian Wood: Wilco og britpop

(27.03.99) Wilco, Suede og Manic Street Preachers blir toppnavnene på årets Norwegian Wood-festival, melder Dagsavisen.

Manics! Manics!! Manics!!!

(17.03.99) 1999 ser ut til å bli det store Manic Street Preachers året. I sommer headliner de minst tre store britiske festivaler...

Gigantisk, Manics!

(09.03.99) «A design for life», mente James Dean Bradfield. Vi var kommet helt til slutten av den gigantiske konserten med Manic Street Preachers på Rockefeller. Samtidig svevde følgende meldinger over det store lerretet bak på scenen: «When freedom exists there will be no state» - «Make your choice» - «Violence for equality». Forvirra? Da reagerer du nok slik ordmesteren, bassisten Nicky Wire, vil du skal reagere. Manic Street Preachers mener åpenbart en hel masse. Samtidig er de popstjerner - og da er det ofte om å gjøre å sende uklare meldinger.

Priser til Manics og Robbie Williams

(17.02.99) Årets britiske Spellemannpriser, Brit Awards, ble delt ut tirsdag kveld. Manic Street Preahcers ble som venta Best British Band. Robbie Williams ble årets pop-artist.

Jennifer Finch (5. august 1966 - 18. juli 2026)

(21.07.26) Hun var så mye mer enn riot grrrl. Men hun ville gi unga pønk før blokkfløyta tok dem!

Kremkveld med Biohazard!

(20.07.26) Biohazard i 2026 er like tajt og rått som det alltid har vært, og i et lite lokale som John Dee er det nesten som om kompisene dine har konsert i garasjen og har invitert deg.

Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.

Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.