Country-punk-bluegrass-black metal
I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.
«Norway's most country-punk-bluegrass-black metal band» må være blant de mer obskure bandbeskrivelsene jeg har lest på lenge. Og navnet på skiva lover godt; jeg antar det henspeiler på «True Norwegian Black Metal» som ifølge wiki kan være et uttrykk oppfunnet av Darkthrone, en bok om svartmetall av Peter Beste, eller en filmserie ved samme navn. Eller kanskje ikke.
Dette er andreskiva til Trondheimsbandet som består av Timo Silvola (vokal, banjo, gitar), Hanna Fauske (vokal, bass), Tony Gonzalez (gitar, kor) og Viktor Kristensen (slagverk, perkusjon). Den «markerer bandets industrielle revolusjon, der togtakten dundrer avgårde som om vogna er på vei ut av sporet.» Heftig beskrivelse, og nysgjerrigheten min var hvertfall godt pirret. Hva i huleste er dette?
Jeg kan si med sikkerhet at det ikke er kjedelig. Ei heller forutsigbart. Førstelåta er en nesten like brutal intro som «Prison of Flesh» (Lorna Shore, 2025) uten sammenligning for øvrig. En slags hyllest til Dead Kennedys, men som duett. Langt unna «Forventninger» som høres mest ut som kjærlighetsbarnet til Bøyen Beng og Tramteatret.
Banjo er et morsomt instrument, på lik linje med trekkspill og sekkepipe, i at i feil hender høres det helt grusomt ut – men jeg er grådig imponert over de som faktisk kan spelle, for lydene de lager er helt himmelske. Fingerferdighetene til Silvola er det ingenting feil med, og det gir et spennende lag i musikken.
I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale. Og til de som lurer: Det er ingen låter som er køntripønkblågrassvartmetall, dog er de innom alle genrene i utallige varianter (og noen til) i løpet av skiva.
Timo er opprinnelig finsk, som han viser i «Kipu Kivi». Direkte oversatt til «smertesteinen», kommer den fra gammelfinske sagn der smerte kan bli forvist til en stein. Fun fact: Én av særs få ting på bøttelista mi er å lære meg finsk, noe som antas å være nesten umulig med kjemohjerne - men den får stå der likevel.
«True Norwegian Blackgrass» er i grunnen ei veldig bra sammensatt skive som du bør sjekke ut. Stemmene til Silvola og Fauske passer perfekt sammen, der er dyktig musisering - og jeg mistenker at de kanskje er like energiske på scena som Gogol Bordello. Og jeg er helt enig i deres egen beskrivelse.
Låtliste: Space Heater // Ærlig Talt // Stellar Suicide // Freak Flag // Hundromshelvete // Ain't Home No More // Tusen Takk // Radiophobia // Forventninger // Holy Ghost // Kipu Kivi // Anti-Nation Blues
Del på Facebook | Del på Bluesky