Madrugada: The Nightly Disease
Madrugada har begitt seg ut på en musikalsk vandring i en kald og regntung natt, hvor det eneste som lyser deres vei er lynet som med jevne mellomrom deler den svarte himmelen over dem. The Nightly Disease preges av dystre filmatiske stemninger og tar deg inn i en verden hvor det eneste som begrenser ensomheten er det åndelige nærvær av gjenferdet til Jim Morrison.
Mens debutalbumet Industrial Silence var av det litt mer rocka og melodiøse slaget, kommer de mer poetiske og lunefulle sidene ved Madrugada fram denne gangen. Deres umiskjennelige sound strekker seg mer i retning av et monotont og innadvendt uttrykk enn det vi tidligere har hørt. Noe som ikke nødvendigvis er negativt i den forstand.
EPn Hands Up I Love You som kom i forkant av dette albumet er i så måte beskrivende for de musikalske stemninger som denne plata preges av. Vokalen til Sivert Høyem ligger til tider nærmest som en fuktig dis over 60-talls inspirerte gitarakkorder, guidet av stødig bassgang og lett perkusjon. Selvsikkert og halvarrogant baner han seg i vei gjennom selvskrevne tekster uten å være nevneverdig opptatt av annet enn å legge sin sjel i det han gjør.
Skiva har som nevnt sitt særpreg i en litt tilbakelent, mystisk og dyster stemning, men det finnes også litt mer rocka låter som eksempelvis "Nightly Disease Part II" og "Lucy One" hvor dette særpreget ikke er så tydelig. Sistnevnte er for øvrig ei låt jeg tror man kan forvente seg mye av live.
Det kan man også gjøre når det gjelder rolige perler som "Only When Youre Gone", "Step Into This Room And Dance For Me" og ikke minst den marsjerende "The Frontman" som bare blir bedre og bedre for hver gang du hører den.
Madrugada har med dette klart å lage en verdig oppfølger til debuten, selv om jeg synes at debuten er bedre. En sammenligning som i og for seg blir litt uinteressant sett i lys av at de her velger å gå en annen vei musikalsk sett. I et slikt perspektiv har de absolutt lykkes med den vei de har valgt.
Del på Facebook | Del på Bluesky