Madrugada: Madrugada
Det har aldri kommet ut noen plate i dette landet som vil bli så myteomspunnet som denne. For Buråsologene - de vil dukke opp fortere enn blåveisen, tro meg - fins her knapt ei tekstlinje som ikke kan knyttes til gitaristens skjebne. Idet jeg refererer åpingskuttets tittel, "Whatever Happened To You", er denne anmelders siste bidrag i sakens anledning avlevert. Madrugadas sjette og siste album kunne ikke fått noen annen tittel enn "Madrugada". Det låter som "Best of Madrugada", men består utelukkende av nye låter.
Madrugada, med opprinnelse i Stokmarknes, av alle steder, gjorde noe så mystisk som å revolusjonere norsk rock - uten å lage revolusjonerende musikk. De var bare revolusjoenerende gode.
Madrugada spilte nesten aldri fort. Men de spilte alltid høyt. "Industrial Silence" må være en av de mest treffende platetitlene som noen gang er valgt.
Madrugada eksperimenterte så godt som aldri med mystiske akkordsammensetninger. De holdt seg til det enkle. Låtskrivermessig var de i kjernefamilie med Leonard Cohen og Lou Reed. Robert Burås' nakne "Our Time Won't Live That Long" låter som en Stones-ballade fra 1965.
Hva kvaliteten på utgivelsene angikk, befant de seg i klasse med R.E.M..
Madrugada ga aldri fra seg noe som ikke var upper class.
Madrugada kommer aldri tilbake, i hvert fall ikke på plate. På sett og vis er dette derfor en trist dag. Men jeg syns ikke vi skal føle det sånn. Mitt råd er at når du får tak i denne skiva, det skjer nok ikke før til mandag, så tar du fri fra alt annet.
Spill den høyt som faen. Drit i naboene. Og kjenn på lykkefølelsen.
Del på Facebook | Del på Bluesky