Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!

---

Moulin Rouge! The Musical / Chateau Neuf, Oslo / 05.03.26

Av Petter Aagaard // 06.03.26

---

I løpet av tre timer slynges publikum gjennom en musikalsk foss av gjenkjennelse. Poplåter, ballader og radiohits fra flere tiår flettes sammen til mashups som ofte virker mindre interessert i logikk enn i ren eufori. Resultatet er en forestilling som først og fremst spiller på publikums kollektive hukommelse. Få ting åpner minner så effektivt som en sang man allerede kan.

At forestillingen klarer å navigere gjennom rundt sytti sanger uten å falle fra hverandre, er i seg selv en logistisk bragd. Og for denne anmelderen så var ikke én av dem ukjent.

Historien som bærer det hele er velkjent. Den unge idealisten Christian ankommer Paris på jakt etter kunst, mening med livet og (naturligvis) kjærlighet. Han havner raskt i det myteomspunne nattelivet rundt Moulin Rouge, hvor kabaretstjernen Satine er scenens ubestridte sentrum. Mellom dem oppstår en lidenskapelig romanse, men kjærligheten lever under konstant press, da penger, makt og en skjult sykdom truer idyllen.

Danserne leverer med teknisk presisjon, og ensemblet beveger seg gjennom koreografiene med imponerende energi. I rollen som Christian finner vi Sondre Lerche som gjør en sjarmerende musikal-debut. Han synger flott, men den som gir forestillingen en ekstra "Omph!" er uten tvil Heidi Ruud Ellingsen. Som Satine kombinerer hun glamour og skjørhet med en presisjon som løfter både karakteren og ja - faktisk hele forestillingen.

Anders Baasmos fargerike og sprudlende karakter Harold Zidler leverer det som kanskje kan være hans mest musikalske sceneopptreden til nå, og sjamøren Santiago (Modou Bah) og kunstneren Toulouse-Lautrec (Jan Martin Johnsen), fungerer helt utmerket for forestillingens forestilling i forestillingen. Hans Marius Hoff Mittet er også veldig sterk i sin mørke rolle som den beryktede Greven.

Koreografen Kirsty McDonald (som for øvrig også står på scenen) har virkelig gjort en fenomenal jobb med dansenumrene, og regissør Mattias Carlson har vært særdeles flink med lage feel-good stemning i alle dialog-scenene.

I andre akt slipper forestillingen seg løs for alvor, da alt hoper seg opp i en scenisk absint-rus, og det fungerer overraskende bra. (Altså, det å blande Gnarls Barkleys "Crazy" med "Rolling in the deep" er jo bare helt genialt!) "Moulin Rouge!" er ikke først og fremst interessert i realisme. Den tilbyr eskapisme i høy oppløsning, og med over 100 forestillinger allerede spilt, er dette nå «a well-oiled machine».

I 2023 spilte oppsetningen nemlig hundre forestillinger for over 80.000 publikummere, og siden den siste forestillingen har spørsmålet stadig dukket opp: Kommer den tilbake? Svaret er altså Ja. Den går nå, igjen, på Chateau Neuf frem til 28 mars.

"Moulin Rouge! The Musical" er ikke nødvendigvis subtil. Den er høylytt, overlesset og til tider dramaturgisk overivrig. Men når maskineriet finner rytmen, er det vanskelig å ikke la seg rive med av festen.

Så se den nå, før det er for sent!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky